TÅRER ER PERLER FOR SJELEN. Allehelgenssøndag er dagen for å minnes de som har gått i forveien. Denne dagen har du lov til å være sint på skjebnen som har gjort deg ensom, kanskje bunnløse av sorg, eller kanskje du har akseptert sorgen, og heller minnes dine nærmeste med vemod og takksigelse. De aller fleste har et forhold til denne dagen. Mange håper å treffe sine igjen, kanskje i en annen dimensjon. Dette vet ingen noe om, men det er en tanke som i alle fall jeg grubler på av og til. Jeg kan føle en form for tristhet at jeg ikke vet utgangen på dette livet, selv om jeg har valgt å tro. Øynene kan fylles lett av tårer på en slik dag, og er en fin medisin for sjelslivet, enten du er i sorg, takknemlighet eller håp. Jeg syntes kirken skal ha ros for at den tar vare på alle, uansett bakgrunn, som vil minnes sine denne dagen.

4. november 2022 kl 7.41

5 Mosebok Dere skal ikke legge noe til det ordet jeg byr dere, og dere skal ikke trekke noe fra, men dere skal holde Herrens, deres Guds bud, som jeg gir dere….osv.

Det er derfor underlig å tenke på at nå skal Bibelselskapet, i følge Aftenposten 2. november, foreta inngrep i den nye utgaven av Bibelen, slik at den vil bli mer i pakt med tiden vi lever i. Bl.a. skal den «Lille bibel.»Johs. 3.16 endres slik at vi ikke lenger kan gå fortapt, men i stedet gå til grunne. Og at helvete i dens nåværende form bør legges ned?,

i følge samme avis. Manglende fortapelse vil jo bidra til det. Jeg har alltid trodd at enten kommer man til himmelen og dens lykksalighet, eller så blir det dødsriket. Valget synes enkelt. Men når legemet nå vil gå til grunne heretter, så tyder det på at livets endelikt blir mer diskutabelt for mange.

Det er rart at den rettesnoren som Bibelen skal være, for troende, og søkende må endres. Den har i over 2000 år blitt sitert og tolket dit hen at kun himmel og helvete er alternativene.

Videre skal ordet «slave» innføres også, i stedet for «tjener.» Tror at endringene vil forsterke tvilen hos mange.

4.11.22 kl 7.53

SYNGENDE PREST. Søndag formiddag avstedkommer sikkert hugguverk for noen. Andre igjen lengter etter fotballkampene. Jeg synes det var greit å få litt åndelig føde, som en vederkvegelse av og til. I Gjerdrum er det en syngende prest som ikke bare gjør liturgien mer levende, men også underholder kirkelyden med solosang. Tipset er gitt. God søndag.

2.oktober 2022 kl 19.52

 Det er stor trengsel for å få best mulig plass foran den store friluftsscenen i Kapernaum i det Herrens år 1529 ved Genesaretsjøen i Galilea. Et 1500 års minne skal nå på teatralsk sett, gjenfortelles. Det er en hendelse i år 29, som forfatteren Lukas nedtegnet. De religiøse kreftene i samfunnet 1500 år senere har sett seg lei på forfallet, avgudsdyrkelser, hor, forhånelse av Guds ord og latterliggjøring av tømmermannen, profeten, rabbiner, messias, healeren predikanten og læreren Jesus. De lærde og Guds stedfortredere skal nå iscenesette et spill for åpen scene som vil gi påminnelse, og gjenopplive en episode fra en tur Jesus gjorde til fjelltopp sammen med evangelist journalistene Peter Jakob og Johannes hvor de ble vitne til en merkelig episode som synes å ha gått i glemmeboka. Det er et selsomt syn av menn som har samlet seg foran scenen i hvite kjortler, sandaler som delvis blir borte i sanda, urene føtter og beina i kors så langt øyet kan skimte. Langt bak står det noen kvinner på kne. De har for anledningen tatt pause fra vannbæring fra brønnen og utsatt matlaging, og i stedet har lurt seg frem. For dette er en storhending. Trommehvirvler spiller på scenen, det trampes i sanden, det kneles, hoppes og ropes. Så stilner det. På podiet kommer den som skal forestille Jesus fulgt av de tre skuespillerne også nevnt evangelistene. Bønnen begynner. De tvilende på første rad plystrer og buer. Er dette noe å minnes da. En skarve bønn. Men plutselig blir Jesus en annen enn den han er, klærne blir kritthvite og blendende som en fakkel. Ut fra intet kommer selveste Moses og Elia. De var jo døde for en evighet siden. Tilskuerhorden stilner og blir grepet av angst. De tre som skal referere faller over ende i sjokk og havner i koma . Da en av dem kommer til seg selv sier han at han skal bygge tre hytter, en til Moses, en  til Elia og en til Jesus. Det er jo bare svada. Han vet ikke hva han sier. Plutselig kommer det ei tåkesky og alle på scenen blir usynlige for tilskuerne. Nå tar angsten dem. Dette er skumle saker. Da lyder en høy stemme inne i tåkeskya: «Dette er min sønn den utvalgte». Og så trylles tåka vekk med et slag, og der står Jesus helt alene. Moses og Elia er søkk borte. Det var jamen godt gjort å formidle et slikt under, og gjenskape det så troverdig. Men det sies at den gangen i år 29, ble det stor pågang og mye jobb for Jesus, med bønner om å helbrede, og vise andre nye merkelige undere. For det måtte ha vært et under på fjelltoppen. Det kan godt hende. Om det skjedde i 1529 på nytt? Det vet ikke jeg noe om, men det var moro å fantasere litt omkring Lukas evangelium Kap.9 vers 28 til 35, som jeg plutselig kom over. Så får man tro hva man vil. Men det et mye pussig å lese i verdens mest leste bok.

11.juni 2022 kl 6.17

Påsken var virkelig spesiell da jeg var ung. Fra skjærtorsdag til og med 2. dag var alt stengt. Man fikk knapt kjøpt bensin. Hadde man glemt kjøpe noe mat så fikk man bare su på labben, og vente. Nå er det andre boller. Skjærtorsdag svenskesug. Langfredag Brustadbua eller bensinstasjoner overfylt med kolonialvarer. Resten av påska går smertefritt. Det er nesten så en kvier seg til å nevne at en var i kjerka for å meditere påskebudskapet. Å være kirkegjenger føles snart som en nerdete handling. Særlig når det kun møter opp 35 stk av 8000 innbyggere i en kommune.

Langfredag 15.april 2022 kl 1942

 Det har vært mange dager med gripende og forferdelige inntrykk fra det krigsherjede Ukraina, som man ikke greier å stenge ute. Behovet ble desto større dag for dag til å bearbeide dette. Det brakte oss søndag formiddag til Heni kirke i Gjerdrum for å få litt ro og gi tankene hen til Ukraina og det’s folk lidelser. Vi var ikke alene nei, i en fullsatt kirke med påfølgende kirkekaffe på kirkebakken. Vi tok den på kirketrappen. På veien hjem «Med vårsol i bakkane blenkte»tenkte sjåføren på is, og vrengte bilen til venstre, og inn på Shell. Han inviterte til is i solveggen. til alt hell, inntatt som årets første. Villa Farris hjalp mot tørste under den himmelblå vakre hvelvingen, fri for raketter, missiler, blindgjengere og luftverngranater. Vi er velsignet som bor i Norge.

6. mars 2022 kl 1738

Fra Facebook i forbindelse med Ukraina 

Å Gud, du som skapte oss alle og ga oss et liv her på jord, hvordan vil du vise ditt nærvær når sorgen er grenseløst stor? Hvordan vil du si oss at håpet har mening, slik noen har sagt, når lyset i verden har sloknet og dødskrefter viser sin makt? Til hvem skal vi vende vår klage, til hvem skal vi gå i vår nød? Vi trenger ditt lysende nærvær i uro, i krig og i død! Gud, finnes det tårer i himlen, der englene synger din pris, da kom med litt varme til jorden, når hjertene kjennes som is. Å, kom når vi engstes og gråter og rør ved vår redsel, vårt savn! Fortell oss at alt det vi mistet, er gjemt i din nådige favn. ©

Eyvind Skeie, 2022

Bibelen er visst oversatt til over 470 språk. Det nye testamentet oversatt til over 1200 språk. Det er jo helt utrolig. Jeg visste ikke at det fantes så mange språk i verden. Det var litt av en jobb da Babels tårn falt og språkforvirring oppsto. Spørsmålet er hvordan skriveriet var på gammelnorsk eller islandsk. Greier noen å finne ut hvilket Bibelvers dette er hentet fra ?

22.02.2022 kl 20.02

I går var vi på orgelinnvielse i Øvre Rælingen Kirke. Selveste Schumacher Orgelbau fra Belgia satt på hedersplass . Orgelet var et smykke inspirert av altertavlens fargespekter, og med 2000 piper til kr 6 mill. på 25 kvm. i to etasjer. Ekspert på orgelimprovisasjon Inger Lise Olsrud trakterte orgelet på en varm , brutal, øm, følsom og gripende måte. Vi og mange med oss, fikk tårefylte øyne av denne vakre behandling av instrumentet. Jeg selv fikk både bakoversveis, sideveis og hentesveis av de musikalske bølgene, og av og til brottsjø, som slo i mot meg. Da organisten Åse Toril Løvoll entret orgelet i finalenummet «Toccata fra orgelsymfoni nr 5» ble det ikke som å hoppe etter Wirkola nei. ..Det ble en fantastisk crescendo til ovasjoner. Takk til de som gjorde det mulig å glede så mange. Nærmere 400 tilstedeværende er sikkert enige med oss. Hva Schumacher selv syns om takkegaven …en forgylt ostehøvel og en kilo ekte geitost…,det får vi nok aldri vite.

Nær 100 % av mine venner, digitale og berøringsmulige, er trolig barnedøpt . Dermed er de automatisk medlem av Den Norske Kirke. Ære være dem for det. Jeg ble aldri barnedøpt og var «Fritenker» gjennom hele livet. Men livssituasjonen endret seg, og jeg fikk ett annet syn på tilværelsen. . Jeg fikk for meg at dette måtte være det rette. I går kveld, , styrket i min tro, var det jomfrutur til Skårer Kirke, der jeg ble innlemmet for en stund siden. Jeg tuslet inn og tok sete langt bak. Kjente jo ingen. Så startet MANDAGSMESSEN. Det ble en veldig interessant kveld.,,Noe jeg aldri hadde sett før. Og jeg ha sett mye rart. Kombinasjon av vanlig gudstjeneste og intervju med Harald Stanghelle. Han hadde jammen hatt ett interresant liv tuftet på streng oppvekst, til frigjort redaktør og journalist. I frivillighetens ånd ble det tilbudt Bønnevandring. Rundt omkring i kirkerommet var det stasjoner og holdeplasser som man kunne oppsøke. Her ble det gitt Salvelse, Forbønn, egen Skriftestasjon. Egen lystenningsglobe. Ett stoppested for en ettertenksom stille stund. En godt besøkt post som mottok skriftlige bønneønsker. 4 deltagende prester sto for det seremonielle som ble avsluttet med nattverd. Hva fikk jeg i utbytte av dette.? Mye positivt….Jo såpass at jeg møter opp til neste mandagsmesse 15. november. Kanskje noen kjenner meg igjen da? Ta en tur du også da vel. Kirken er ikke bare barnedåp, vielser og begravelser. Den tilbyr noe for hvert behov.

Det var en interresant opplevelse, da jeg for første gang entret kirketrappa, etter å ha vært koronsutestengt i flere mnd. Jeg meldte meg inn i Den Norske Kirke under pandemien. og fikk bekreftelse på at jeg var sognebarn i Skårer menighet. De har jeg ikke hørt noe fra, jeg vet knapt hvor den ligger. Så skjebnen ville det denne søndagen, at jeg besøkte Gjerdrum kirke. Kunne selvfølgelig følge strømmesendingen, men det blir liksom ikke helt det samme. Gjerdrum kirke er fra 1600 tallet og har en krypt i kjelleren hvor Gjerdrums rikeste den gang, Anders Simonson fortsatt ligger på hedersplass fordi han betalte hele oppføringen. Kirken er så spesiell at Kong Olav den 5 besøkte stedet i sin tid. Solen skinte igjennom glassvinduene og presten talte varmt om nåde-og offergaver. Penger fins knapt lenger, så Vippsen har helt overtatt kollektbøssen. Tilslutt var det nattverd og jeg fikk en reaksjon under seremonien. Det ga meg en behagelig følelse om at jeg var nær ett eller annet. I dette tilfelle budskapet nattverden er et symbol på. Lysstenning etterpå minnet meg på kjære som har gått bort før meg. Det er klart dette er meg og mitt domene. Men det er lov å dele sånt. Å sitte på 4 hundre år gamle krakker er rart, de fikk jeg vondt i ryggen av, harde som fjell. Vel når sant skal sies så hadde de lagt ut sitteputer. Men ryggen forble vond. Men det var kanskje en mening med en ubekvemsituasjon i tidligere tider. Å duppe av under lange liturgistiske utredninger kunne nok skje, men vanskelig når ryggen skriker etter komfort. Det hele ble avsluttet med en fantastisk orgelkonsert. Jeg gikk ut mer tilfreds enn da jeg gikk inn. Så da burde presten være glad også. Han var foresten ikke prest, men selveste biskopen. Dog pensjonert. Det triste var at det bare var 11 kirkegjengere tilstede, av 7000 innbyggere i Gjerdrum…de aller fleste er jo automatiske medlemmer via barnedåpen. Skammelig få… men kanskje de så streamen via mobilen, og da er jo alt tilgitt.

18.juli 2021 kl 23.37

Jakten på dåpsmysteriet. Da jeg meldte meg digitalt inn i Den Norske Kirke i vår, skulle det være såre enkelt i følge manualen. Grunnen var at jeg etter en inntruffet situasjon, ble påminnet evighetsperspektivet, og hadde behov for å klargjøre min tro. Men Ikke tidligere barnedøpt!…ikke sjangs i havet. Jo forresten! Voksen eller troende døpt kunne aksepteres, og det hadde jeg gjennomført, uten kanskje å forstått konsekvensene hva det innebar, i og med at jeg nå antok at dette var praksis i den menigheten jeg var en dell av selv om jeg ikke var myndig. Men kirken forlangte sted, frikirkemenighet, tidspunkt og kommune. Vel! Det greide jeg å svare på sånn noenlunde, og ble såkalt sognebarn. Så langt, alt greit…Slapp å ha noen faddere faktisk. Men for 62 år siden. Hvor skjedde denne dåpshandlingen? Jeg erindret bare at jeg ble senket ned i en slags dam i Stange kommune. Jeg følte gradvis en trang til å oppsøke dette stedet. Denne helgen så kontaktet jeg derfor aktuelle Facebook-venner fra området. Det er utrolig hva som kan nøstes opp. Jeg vil takke Oddrun Fjellet for all research hun la ned i uken før, for å slå hull på denne hemmelighetsbyllen og ikke minst takk til Erik Tøstibakken som greide å lokalisere stedet sånn noenlunde. Herr Ervik var også inne i bildet her. Den endelige løsningen kom da en 93 år gammel lærer faktisk hadde dåpsåstedet på sin egen eiendom i Vallset. Bratt ovenfor Gata.  Det var igjengrodd, men restene av steinmur og vann som sildret under det som nå var blitt til komposthaug. Det er klart de gamle er eldst. Og han fikk denne historien i fanget nå 55 år etter han overtok gården . Har knapt sett en gladere person, for denne historien skulle nå vederkveges alt folket han kjente. Så da ble mysteriet løst til slutt og «dåpsbarnet» fikk ett nytt argument til sine skriverier.

Mandag 28. juni 2021 kl 9.52

Tro håp og Lillesæther . Prøver å unngå reklame i denne bloggen fra leverandører. Men egenreklame og omtaler av det jeg omgir meg med er for såvidt ok. Å lytte på radio er en stor del av livet mitt. NRK-jazz, P4, NRK1+ og vanlig NRK. Sistnevnte statskanal har et anbefalt program som heter «Tro, håp og Lillesæther.» Dette programmet Kl. 21.03 hver søndag har intervju med en interresant person som har en historie å viderebringe fra sitt liv. Programmet har stor takhøyde og programlederen kommuniserer med intervjuobjektet på en befriende, avslappende og interessant måte, avbrutt av musikkinnslag som gjesten styrer helt usensurert. Bakteppe for dette programmet er, som tittelen sier, hvordan en kristen lever ut sin tro, og hvor en tviler også kommer til orde med sitt standpunkt. Programmet gir også uttrykk for et håp i livets hverdag. Kjære dere. Hvorfor ikke ta sjansen på det? Avsett en time på søndagskvelden. Jeg gjør det. Det beriker meg. Av og til får jeg faktisk en bekreftelse på at min tro og tvil er noe jeg ikke er alene om. Jeg kommer styrket ut, etter en time med Kjetil Lillesæter som leverer flotte intervjuer med interresante personer. At programlederen også har et program på NRK+ kl 20 samme kveld «Salmer til alle tider», gjør det hele mer komplett. Hør på begge da vel, når du først er havnet ute i eterens verden.

10.mai 2021 kl 8.53

Leser ofte i avisene, og på nett at det er et stigende frafall i medlemsmassen i Den Norske Kirke. Utmeldingene er nok til å ta og føle på, for de ansvarlige. Kan nok være tyngende det. Trolig er det medlemmer som ble innmeldt ved barnedåpen som har fått dratt vekk sløret foran øynene i voksen alder, og fått ett forklaret syn på at dette ikke er noe for dem. Jeg, i midlertidig, har gått andre veien og meldt meg inn, dog gjennom et slags begrepsforvirring eller distraksjon av spørsmål på nettet. Det var ikke bare problemfritt, da det ble en disputt om dåpshandlingen i en fjern forgangenhet var ekte nok, da den var foretatt i en dissentermenighet som voksen. Det er 14 dager i dag siden jeg tok skrittet og mannet meg opp, fulgte samvittigheten, ispedd tilstrekkelig tro og ble menighetslem. Vel! Jeg fikk en bekreftelse umiddelbart på nettet at jeg var blitt ett ekte sognebarn i Skårer sogn.
Jeg gikk altså mot strømmen. ( Nei ikke til tettstedet Strømmen. ) Kunne vært hyggelig å få en liten hilsen fra dem, en slags velkomsthilsen, med hva de kan tilby en frafallen som er kommet hjem. Noe må det vel være i denne koronatiden også? Eller er staben helt lammet og blitt spilt sjakk matt, og pådratt seg en mur av taushet. Det kan ikke være så mange som driver med innmeldelse, at systemet bryter sammen. Nei! Kom på banen og vis dere frem. Ellers tar jeg meg en tur til Rælingen Kirke, når det åpnes igjen. Der var jeg kirkegjenger før jeg flyttet til Lørenskog i fjor. Der ble jeg i hverfall godt mottatt og fulgt opp, selv om jeg ikke var medlem. 

5.mai 2021 kl 7.41

Nå har jeg gått over fra å være agnostiker til å bli et medlem i Den Norske Kirke. Det var ikke så enkelt som jeg trodde. Jeg visste ikke at jeg var fritenker, før jeg begynte å fylle ut søknaden på nett.

Det er jo -in- å være på nett nå, også for oss tilårskommende. Nå skal jeg altså gå fra å være vanlig kirkegjenger til å bli et fullverdig medlem av felleskapet, og i mål med min tro.

mai Man skal ikke banne i kirka, men det er forresten litt merkelig å tenke på at de fleste Facebook venner, og mange andre rundt meg allerede er medlemmer av Den Norske Kirke. De ble jo døpt og automatisk innlemmet, selv om de nok ikke skjønte noen verdens ting, kanskje heller ikke senere i livet hvorfor de ble medlem. Vel, hvis de ikke hadde blitt døpt. Så hadde de vært redningsløst fortapt, slik jeg har forstått det.

Jeg er i benevnelsen udøpt , og har levd hele livet som en utroende, gudløs, tviler eller fritenker må derfor nå igjennom innmeldesesprosessen.

Vel! Min far og mor etterlevde Bibelen, som sa noe sånt som «La de små barn komme til meg og hindre dem ikke, for barna hører Guds rike til» og så ble jeg velsignet. Ferdig med det. Husker ikke noe av det.

Nå måtte jeg gjennom Bank-id på mobil, telefonnr., og passord, samt personlig kode. Så kom spørsmålet. Er du døpt? Selvfølgelig ikke døpt som barn jeg, kun barnevelsignet. Nei du må være døpt, sto det. Det lyste rødt både her og der på skjermen. Jeg kom ikke videre hvis jeg ikke skrev -ja.-

Men jeg kan jo ikke lyve heller. Vel! Det er faktisk utelatt fra de 10 bud. Så man kan lyve altså. Derav ordet nødløgn? Kan vel ikke starte min troende karriere med nødløgn, eller kan jeg det?

Jeg moppet pannen, krysset -Ja, - og henviste til jeg var troendes døpt (voksendåp) da jeg jeg var 16 år. Forsto at kirken godtok det. Det var en lettelse. Men det lyste fortsatt rødt.

Jeg måtte erklærte at jeg ikke var med i noe annet trosamfunn. Lett å bekrefte det, jeg hadde jo vært gudsfornekter etter myndighetsalderen. Det var en lettelse å komme på det. Nå da! Nå er jeg vel innafor murene. Nei da! Datamaskinen trodde nok ikke helt på denne opplysningen. De ville ha bekreftet årstall.

Jeg måtte ta Research når dette skjedde.Jo 1959 var året. Jeg klikket videre. Rødt igjen: Nå ville de vite hvor i landet dette skjedde. Googlemap fant det. Nytt klikk. Nei! Den ville vite menighetens navn og adresse.

Googlet og fant den ikke. Sikkert gått konkurs. Men jeg fant et alternativ i nærheten. Menigheten hadde sikkert flyttet på seg dit.

Omsider lyste det grønt og jeg fikk PDF dok. Kunne nå slå av pc`n og det formelle var over. Vel! Jeg bør vel ikke klage. Det var jo selvforskyldt det hele. Kan allikevel ikke helt forstå hvordan man kan bli automatisk medlem ved barnedåp.

Kanskje det er tradisjonsbundet. Ordningen er allerede nevnt ved gamle skrifter fra 500 tallet, og har etterlevd alle disse årene.

Så får fadderne forklare hvorfor...når det bitte lille medlemmet vokser til... hvorfor det er automatisk medlem.  

 21.april 2021. Kl 14.37 

Kr. 2253410000,- Hva er dette for en tallrekke? Kidnummer? Nei! statens støtte til ulike trossamfunn. ( Se en tilfeldig faksimile) Skal hjelpe de som går litt i surr. kr 2,2 milliarder. Avisen Vårt Land tok og analyserte dette i dag. Det viser seg at hvert medlem utløser kr 587,- i støtte til å holde de ulike trossamfunn flytende. Både kristelige, ukristlige, humanetiske, islam, buddhister, muslimer og Den Svenska Kirkan også. Forstå det den som kan. Søta bror fikk faktisk 22 millioner (2017) Jeg står ingen steder og blir vel jaget vilt etter dette innlegget. Penger er penger uansett sum. Det må være minst 50 medlemmer. Og det finnes flere nisje trosamfunn som har 49 medlemmer. Så ved et symbolsk ja vil jeg plutselig være verd kr 29. 350,- Da snakker vi! Den Lutherske Bekjennelseskirke i Rogaland, og en islamsk bevegelse.De mangler kun en. (Se faksimile.) Kanskje jeg skulle melde meg inn i statskirken? Kjekt å stå et sted når endetiden kommer og besøker meg. og de teller ikke medlemmer, meg bekjent. For her blir man vel automatisk medlem ved dåpen? Også noe pussig. Trodde man bestemte det selv når man ble myndig.

16.april 2021 kl 12.04 

Nå åpner kirkene igjen faktisk. Da er det på tide å tenke i de baner for en kirkegjenger som meg. 3 måneder utestengelse har gitt meg tid til å gruble litt. Noe må man drive med i dette koronalandet.

Man skal ikke banne i kirken, ei heller kaste brannfakler der inne. (Brannfare?)Da kan man bli sammelignet med en person eller ytring som skaper uro og får muligens debatt til å flamme. Det er ikke det jeg er ute etter. Men allikevel som en mer troende enn tviler må jeg kunne sette spørsmål om noe jeg ikke forstår.

Man opplever stadig hvis man hører på andakter, annen kristendomsundervisning, eller litt flammende argumentasjon fra frikirkelige talerstoler: Hvis man tror og tar i mot Jesus i sitt hjerte, så vil man når dødsleiet er fullendt, oppleve at ens ånd og indre straks forlater legemet og rykkes opp til himmelen og til et vederkvegende evig liv i en ny og annen dimensjon. Mens de som ikke tror går rett ned til djevelens forkammer, klar til evig seigpining. Valget er i grunnen enkelt.

Men så kommer et kirkelig rituale i etterkant av denne sjelevandringen, nemlig begravelsen, og selve jordpåkastelsen - av jord er du kommet, - til jord skal du bli - av jord skal du igjen oppstå - Det er greit med de to første setningene. Men den siste troserklæringen om legemlig oppstandelse er jo misvisende, all den tid at den avdøde allerede er sjeleløs etter dødsøyeblikket.

Hvorfor da forespeile om en fremtidig oppstandelse og få dommen først da om man kommer til himmelrikes port, eller helvetes forgård?
Jeg tror absolutt ikke på noe evig liv på jorden, fordi  sorteringen er jo allerede utført ved de valg avdøde gjorde i levende live.

21Februar 2021. Kl 7.08

Hvorfor ikke kalle en spade for en spade Jeg leste med interesse Åste Dokka sin kommentar i Vårt Land forleden hvor hun med rette går til angrep på de pompøse og ofte intetsigende formuleringer og benyttelse av merkelige abstraktiteter, såsom «slippe Gud inn i hjertet» oppholde seg «på dypet» «hvile i nåden» osv.. Jeg er blitt såkalt kirkegjenger. Fra å være en sterk tviler i decennier. Men jeg er kommet dit hen i voksen alder, etter å ha fulgt min kone, gjennom 55 år til graven, at dette plutselig var noe som fenget meg under bisettelsen. Jeg bestemte meg i ettertid å søke kirken på nytt i en annen setting. Jeg falt straks for denne særegne mektige stemningen, liturgien, orgelmusikken, messen, prestens tolkning av dagens tekst på forståelig måte og noen gode ord som traff min sarte gryende tro på en overbevisende måte.Alt dette fulgte meg på veien ut av kirkerommet til en hektisk hverdag der ute, og ga meg en ballast som ble tyngre og sterkere for hver søndag. Så kom koronaen tilbake i høst og vinter og alt ble stengt på nytt. Men denne gangen hadde kirkene og andre trossamfunn lært sin lekse, i motsetning til starten i fjor vår. og tilpasset seg situasjonen, streamet andakter og gudstjenester på Facebook og YouTube. Så sitter man hjemme og er henvist til dette digitale eksprimentet, og det er ikke bare kirken som er der ute i atmosfæren. Nei! Det er mange religiøse retninger som kjemper om lyttere. For mitt vedkommende er det ganske avgjørende at jeg kan få den like gode positive opplevelsen fortsatt. Jeg har fått det for meg at å be en enkel aften- eller morgenbønn er givende og for meg oppbyggelig. For når man tror, så tror man. Men hvorfor gjøre det så vanskelig å gjennomføre en bønn. Jeg må presisere at etterfølgende eksempel er et tenkt tilfelle, men virker gjenkjennende når jeg leser det. Det kan gjerne høres slik ut. « Kjære elskede Far i Himmelen. Se i nåde til meg arme synder, som ligger her på kne og ber om tilgivelse for mine misgjerninger. Jeg har syndet, la den Hellige Ånd komme i mitt hjerte og salve mitt åsyn, slik at du Jesus Kristus Guds enbårne Sønn, kan åpne mine øyne, og gi meg ro og forsoning. Halleluja! Jeg tror på deg himmelens og jordens store skaper at du vil ta tilhold i meg, gi meg nådegaver og lede meg til den rette tro, slik at jeg kan kaste meg i dine armer. Amen i Jesu navn.» Det er mulig Åste Dokka nikker gjenkjennende til noen av utrykk som er brukt her. Dette må vel være ett eksempel dødt språk uten mål og mening. Selv om ordene gir mening enkeltvis. Dette er ikke noe ment som blasfemi eller harselas. Det er rett og slett ett eksempel på hvordan jeg ofte har oppfattet bønner. Det høres ut som om en slik bønn til lytterne er rent rutinemessig, som en innlært frase, uten ekte følelse og innlevelse. En lek med ord som liksom skal virke belærende og til dels skremmende. Nå kan ikke jeg Bibelen utenat, som visse forkynnere hevder, men noe har jeg fått med meg etter at jeg har blitt mer troende enn tvilende, og det er at når vi ber så skal vi ikke som fariseeren ramse opp mange ord og vise oss frem i utrengsmål. Men heller be i ett lønnkammer. Der er det stille og fredelig, og bønnen får en mening. Det burde mange såkalte belærere legge seg på hjertet, og gjennomgå bønnen på en slik måte at de som lytter får en slags forståelse av innholdet. Bli minnet om innholdet og ikke bare sitte igjen med forslitte adverb og adjektiver. Det blir på samme måte som om noen søker hjelp i menigheten til å takle en sorg via samtale og bønn. for eksempel, men hvor *giveren* selv er helt ukjent med hva sorg er, da den ikke er selvopplevd. Nå skal jeg uerfarne sjel be en aftenbønn til slutt. «Kjære Jesus der oppe. Jeg er glad jeg kan snakke med deg inni meg. Jeg trenger litt hjelp fra deg da jeg har det litt vanskelig. Tusen takk. Amen.» Så spørs det om den bønnen min når fram da, blant alle de andre velformede og strømlinjeformede hallelujarop.? Neste bønn burde gå til de som viser vei i bønnekoret. Og den bønnen bør være kort: Gi meg et språk jeg kan forstå.

Søndagsåpent Jeg syntes det er så merkelig .Nå til søndag er det søndagsåpent og full sammenstimling i butikkene. Å få handlet inn til jul av naturelle og jordiske goder er ikke då farlig lenger. Men få en stille stund i en kirke med litt åndelig påfyll, med garantert 2 meters mellomrom og sprit på hendene. Nei! Det er veldig smittefarlig å være der. Kirkene er derfor stengt ned.

Forstå det den som kan.

1. søndag i advent Da er den dagen blitt historie.Rælingen kirke var nektet høymesse fordi krakkene var for løse , derfor tilbød de isteden lystenning og nattverd for de som savnet det. Jeg hadde det behovet og møtte opp. Det var 6 stk inne der av gangen og alle med munnbind Og nattverden ble gitt til en av gangen. Veldig fin seremoni. Og selv om kirken var «tom»,så var det utenfor at vinterstemningen varmet. Det hadde kommet en lokal snøbyge akkurat over kirken og bilder og video taler sitt tydelig språk.

Åndelig føde? Så kom en ny søndag. Hvor skal jeg dra nå.? Lyst på litt åndelig føde faktisk. Alt er jo koronastengt. Litt googling. Gjerdrum kirke sa velkommen Hvorfor ikke. Men i all verden? Skikkelig gammel og en fantastisk historie. Ble oppført på 1600 tallet og finansiert av en av gutta i bygda. Herr Simonsen fikk som takk, eget tilhold under gulvplankene , mumifisert sammen med kone og datter. Det gjenspeilet seg i dagens salmevalg. Fra 1200 tallet. Tenk! De sang da også i kirken. Det var rart å sitte inne under gudstjenesten å tenke på at under beina mine lå en skikkelig formuerende herre som ikke fikk med seg noe til det neste liv. Bare en hedersplass. Tenkte faktisk på det samme da jeg kjøpte Mustang- Mach E i går. Dette et lite spark til de som klødde seg i hodet og kommenterte mine økonomiske disposisjoner. Jeg får faktisk ikke med meg noe mer enn gode ord og nå har jeg litt tro. Den tar jeg med meg, og kanskje bringer den noe av meg til ett bedre sted enn på en stusselig gravgård. Høymessen var flott og presten snakket forståelig språk. Dessverre var det ikke kirkekaffe. Bare sprit på henda og en veksignelse på veien hjem. Men så var det denne kirkekaffen da. Jo den ble inntatt på resepsjonen på Olavsgård hotell på vei hjem. Der var det juletre julekranser julepakker kvikklunsj gratis påfyll av kaffe Og utenfor vinduene var det gule blomster og grønne plener. God jul til dere!

22.november 2020. Kl 15.38

Jeg er som kjent blitt en regelmessig kirkegjenger på godt og vondt. Mest godt heldigvis.

Jeg har oppdaget  at  preken hver søndag har sin egen  agenda som rullerer gjennom året. Så etter 52 uker  så  begynner man på nytt.

Kan være greit for en prest, så slipper han/hun å gå i sitt lønnkammer og lete frem søndagens tekst. Da er det tilstrekkelig å utdype de fastsatte tekstene med sin egen vri. Håper dette stemmer,  ellers så blir jeg nok irettesatt.

Nå sist søndag var det bots og bededag. En helt  anderledes liturgi. Jeg har jo  blitt tilvent   til den tradisjonelle. Men nå var det anderledes. Vanligvis er det presten som ber for  oss og vi messer litt som svar.

Denne gangen skulle vi gå frem til alteret og knele og be om tilgivelse for hva vi har gjort siste året som er upassende og litt i konflikt med vår samvittighet (se  side 9 i denne bloggen )

Må si jeg ble litt urolig. Har ikke knelt siden jeg sa ja for 55 år i den digre domkirka i Skien. Det var lurt da jeg fikk ha ektefellen nesten like lenge.

Men det er akkurat selve handlingen som stresset meg.

Men heldigvis sa presten at på grunn av koronaen så måtte dette ritualet avlyses. For  i og med at man  først hadde funnet sin plass så var det ulovlig å røre på seg. Det var en ny smitteregel.

Så da leste presten, og noen av oss mumlet unisont, den lange bots -og  bedebønnen  istedet. (Se side 9 i bloggen ). Så skulle man be inni seg for å få tilgivelse, i ett minutt.

Jo sandelig!  Det dukket opp en  del  jeg skulle hatt ugjort  eller angret  på, som det var greit å få tilgivelse for.

Jeg rakk faktisk ikke å bli ferdig på det minuttet. Så jeg får  gjemme noe til neste år da.

Så var det kirkekaffe og  kjeks og praten gikk lett om det dårlige været, koronaen og livet forøvrig. Man hadde jo lettet seg i bønnen. 

26. oktober. 2020    Kl 05.37

Høsten er her.

Jeg er spent hvordan høsten og mørketiden vil fortone seg nå som jeg har blitt mindre tvilende, og troen har overtatt mer av livet mitt.

Jeg skrev i ett tidligere innlegg jeg skulle komme tilbake til dette når jeg hadde oppskriften. Jeg la til grunn at Bibelen må være oppskriften for en trygg og god rettesnor for et menneske som meg. Men det er ikke så enkelt faktisk.

Det akkurat som når du leter etter matoppskrifter på goggle, eller hos matbloggere. Selv om du søker en aktuell rett  du vil lage, får  du aldri helt lik resept. Sånn blir det å tolke Bibelen også. Du må som med matlaging  variere litt når du leser bibelen også. Du må se etter hovedingredienser, tilegne deg dem og du vil  få  et vellykket resonnement du  kan "tro"videre på  

En ting er at du har en allmektig Gud som overstyrer det hele med sin guddommelighet. Han skapte alt som vi ser rundt oss. Forstå det den som kan. Jeg kan i utgangspunktet ikke det fullt og helt. Men allikevel så velger jeg å tro det. En overvekt av argumenter taler for det.

Den enkle troen gjør meg faktisk litt lykkelig og litt glad. Mer enn jeg var før. Hvorfor skulle jeg motvirke det? Hvorfor skulle jeg falle hen til de tankene jeg hadde før?. Jeg argumenterte at dette bare var noe tull og ville ha håndfaste bevis.

Så har vi Jesus da, Gud den Almektiges enbårne Sønn som ble ofret, sto opp igjen fra de døde og ga kjærlighet og rettskaffenhet til de som ville tro på ham. I tillegg skulle de få evig liv. Du behøvde ikke gjøre noe fysisk for å få den «belønningen» den er til alle som vil tro på Ham.

Dette er jo i utgangspunktet en besnærende tanke. Jeg ble litt grepet av den faktisk. Og har bestemt meg for å tro litt mer enn tvile.

Så har vi den Hellige ånd i denne Treeningheten. Den har jeg ikke tenkt så mye på enda. For meg så syntes det som om man får en  kjensle av noe overnaturlig inni seg. Noe usynlig som følger deg og vil deg vel.
Ikke skydsengler. Det får prinsesse Martha Luise holde orden på.

Jeg har lest at denne ånden får ett menneske til å tale i tunger Ett helt uforståelig språk. Og det har jeg selv hørt mange ganger.

Så slik som jeg har det nå gleder jeg meg til tiden fremover.

Mørketid ?

Vel la gå. Jeg tenker ikke bare på kristendom. kirkebesøk, nattverd , bibeltekster m m Men det er så enkelt at jeg tror mer enn før. Jeg gleder meg til hver dag som kommer.

Vil du høre en liten hemmelighet ? ( jeg ber en liten enkel aftenbønn) Da vet du det. Det burde du gjøre også. Hvis du ikke vet hva du skal si. Så bare ta ett sukk da vel. Gud hører det også han.  Høsten er her. Ha en fin tid.

20. september 2020.    Kl 23.49
 

Takk for alle innspill på denne "tro og tvil" siden i bloggen min. Jeg har selv  i ett par mnd.  belemret  dere en rekke innlegg, hvor jeg har tilkjennegitt en slags utvikling i mitt trosyn. Og det har jeg gjort helt offentlig uten å pakke noe inn så det blir sånn ullent eller ikke seriøs nok. Ingen skal fortelle meg at det er lett å ta en slik avgjørelse. Men det ble faktisk påkrevet for meg å tenke litt anderledes etter at jeg ble alene. Da var det veldig fint å oppleve at Rælingen kirke med sine ressurser fanget meg opp, tok meg til seg og behandlet meg som en likeverdig kirkegjenger selv om jeg ikke er barnedøpt, står ikke i statskirken eller noe annet trossamfunn. Med det hadde ikke noe å si det faktisk.

I Rælingen kirke talte selveste Biskopen sist søndag (dog pensjonert.)  Men allikevel Han var en fantastisk taler og sa blant annet. Når det gjelder nattverd så er det ikke bare menigheten som får ta del. Jo alle kan ta den. Samme hvilken bakgrunn noen hadde.
Jeg hadde kommet så langt i min svake  tro at jeg  gikk fram og deltok i nattverd for første gang i mitt 77 ende år. Mine nye venner i kirkesalen  og ved alteret ble beveget av mitt standpunkt.   Vel! Jeg  ble litt satt ut selv også.  Så nå er jeg mer troende enn tvilende.  Jeg fikk det litt roligere med meg selv og kanskje det finnes ett annet liv etter dette. Jeg er veldig nysjerrig av natur. Og det hadde vært flott om så var tilfelle.   Hva nå.?

Kirkegjenger? ........,ja🙂

nattverd ..........ja🙂

gryende tro ........ja🙂

forandre levesett........nei🙂

gi avkall på mitt ego.......nei🙂

 en liten aftenbønn........ja🙂

hver kveld?........ja🙂

kirkekaffe og  kake.deilig 🙂

Hver søndag?..........Ja 🙂

Neimen det ble jo bare smilefjes her jo!

Ja da er jo alt som jeg lengtet  etter oppnådd.   

Til deg som tviler. Gjør  som meg. Så fint det hadde vært   da? 🙂

"Det er det beste  som  har hendt meg" 

synger Bjørn Eidsvåg. Ja jeg kan istemme det selv nå, i og med jeg er blitt tenor'ist  i Rælingen Seniorkor. 

Etter at jeg dessverre ble alene sist vinter sto jeg ved et valg. Skulle jeg leve livet som jeg alltid har gjort. Eller skulle jeg foreta en kursendring og prøve noe nytt. Før jeg fikk anledning til å gruble på det kom faktisk kirkens representanter meg i forkjøpet.

Vel  det gikk mer på det å formidle til meg hva Rælingen kirke hadde å tilby slike som meg som hadde havnet i statistikken som enkemann.

Jeg fikk innblikk i hva ressursene gikk utpå via velutdannede representanter. Så som sorggruppe kurs med kvalifiserte rådgivere

.Fredagstreffen som gikk under benevnelsen " MØTEPLASSEN" med enkel servering og quiss samt  hyggelig konversasjon uten noe form for påtvungen religonspåvirkning.

Ett utrolig flott tiltak for ektepar, enslige etter å ga mistet livsledsagersker. Pårørende i samme livssituasjon. Her ble det knyttet vennskapsbånd. Meningsutveksling av erfaring man hadde og kunne formidle til sidemannen med en kaffetår og noe å bite i.

Jeg var så heldig å få vært med 3 ganger før KoronaStyggen tok over det hele og stengte arrangementet inn til videre.

Jeg rakk å få noen flotte venner på den korte tiden og ble på en måte oppmerksom på verdien av å dvele litt ved den  åndelige føden jeg kanskje hadde glemt  helt  siden  det barnelærdommen sto for.

Jeg fulgte venneoppfordring og tok meg til kirken for en gudstjeneste. Sånn bare for å bivåne om dette var  noe for  min tvilende og ikke minst skeptiske sjel. Hvordan det gikk står  ett annet sted i bloggen min.

Jeg ble godt mottatt og ble kjent med andre ting pensjonister får av tilbud. Både fra kirken og kommunen.

Nå går jeg i en sorggruppe som virkelig gir en ett lysere perspektiv på fremtiden for mange  der. Ikke minst at Rælingen kirke stille med de beste medarbeidere som kan dette ned sorgarbeidet. Med dette takk  til Karin og Ester.

I tillegg ble jeg oppfordret til å bli med i   Rælingen seniorkor og Fredsgstreffen på frivillighetssentralen. Samt å bli med i en opprettet gruppe som går turer hver onsdag kl 11,00  ca 4 til 6 km Flott tiltak  

Det at Rælingen Kirke tok i mot meg og ga meg tilgang til sine  ressurrser  har  så menn medvirket til at jeg har det bra i dag. Og mine nye venner er ubetalelige.

Jeg nevner  her mye  Rælingen Kirke,  Men jeg skulle anta at tilbudet som her er nevnt finnes stort sett over hele landet. Ta i mot tilbudet hvis du er  er i en behovssituasjon  Jeg vil påstå at du ikke vil angre på det. 

6. September  2030 kl 17.07 

FØRST HVA BETYR EGENTLIG GUDDOMMELIG

Jeg leter egentlig etter en forklaring. Noe jeg kan forhold meg til tro på. Det guddommelige finnes i flere religioner og fremstiller seg sikkert ulik for den enkelte Ja det gir jo flere meninger. Så klart  Som adjektiv  Først og fremst kjærligheten. Så , gudfryktig, hellig, himmelsk, religiøs. Som verb forutsi, spå, forutse, all verden, ellers. Betagende behagelig, eksemplarisk, fantastisk, fullkomne  og til slutt I Guds hender.  Tror du at alle vi mennesker kan ha en slik egenskap i seg ?Ja da må man skjele hen til intelligensen en hver av oss har fått. Man sier jo at mange pattedyr har en viss intelligens særlig Hund som kan lære 30 ord og kommandoer. For eksempel. Oss mennesker som har millioner av muligheter i hjernen har kanskje fått dette et sted fra. Darwin mente det kom sånn etterhvert i Homo Sapies utviklingen over millioner av år. Hvor den ene evneoppbyggningen avløste den andre og ble da lagvis trenet til hukommelse. Det er jo det det hele dreier seg om. Uten hukommelse ingen eller lite  intelligens tror jeg for min del. Men menneskeverdet er fortsatt der selvfølgelig. Ja kanskje det er overnaturlig og uforståelig påvirkning vi er utsatt for. Erik van Danichen  mange bøker om besøk fra andre galakser og kloneteori  var lenge ett hett og veldig interessant tema, men hans teori sparket , om ikke bein unna den aksepterte og anerkjente religionsteori, så var det et ubehagelig spark på skinnleggen som svidde. Populasjonen begynte å så tvil og dermed splid  i den anerkjente og aksepterte troen om Gud, han sønn stedfortreder på jorden og forkynnelsen om  at  tro på meg så vil du få  nåde og evig liv og du skal ikke måtte gi  gode gjerninger først. Enhver er Gud lik skapt av ham.  Det står faktisk noe om det i Paulus Brev Til Efeserne Kap 2  og vers 8 til 10  ( se faksimile av versene i bildet) At av nåde  er dere frelst ved tro Du må ikke presentere gode gjerninger og skryte  av  det og gå foran i køen Det tyder på at Gud er til for alle og hans guddom vi fiorbarme seg og  gi alle nåde som går inn i ham teori Akkurat dette ble en acilleshæl for meg. Jeg  også husker dette fra min barndom hvor heftig den diskusjonen var at det var ikke noen Gud der oppe. Det kunne like være individer fra andre planeter som klonet oss og skapte  oss  i deres  bilde.  Jeg er ikke sånn veldig kristen egentlig. Men jeg prøver  å tro på en måte. Derfor har jeg denne bloggen for å se fremover. Hva tror du på? Finnes det en enkel forklaring. At vi mennesker kan tro på noe vi ikke kan se. Kun føle som en indre ro. Er det en slags selvoppofrelse ? Hva må vi gi fra oss for å den roen og troen. Det skulle jeg gjerne visst. 

31.august 2020

Det sies i bibelen at det er Guds skaperverk det vi omgir oss med. Jeg fikk en kommentar nettopp. Der skriver vedkommende om sin tro. 

Først måtte jeg bli kjent med Gud og hans sønn, Jesus Kristus og den hellige ånd gjennom hans ord i Bibelen. Og pga. Profetier som har gått i oppfyllelse og går i oppfyllelse i dag....... Sign L.W. 

Kan det være så enkelt?   

Da må jeg skaffe meg Bibel. Det har jeg for så vidt allerede gjort. Ja det står jo der at han har skapt alt til og med oss mennesker. Spørsmålet er om man skal tro det skrevne ord eller har man lov å tvile og tro at dette er overlevninger fra gamle skrifter og profetier fra en svunnen tid. Kanskje overlevert muntlig fra generasjon  til generasjon, og alle vet hva som skjer med historier  som driver å vandrer fra person til person. Konklusjonene er en helt annen en det opprinnelige. I pinsemenighetene er en annen  form for  tiklnærming  til Bibelen i følge Wikipedia. Der er troen slik at man tror bokstavelig på alt som står i bibelen og det som  står står der er riktig uten forbehold. Jeg  syntes  fortsatt det  er  bemerkelsesverdig   at en overnaturlig ånd eller gudsbillede kan makte det. 

Tror du på skjebnen?

Det er også en form for tro. Men hva er skjebnen? Kan det knyttes til  en gudstro. Skjebnen er vel en slags følelse man tror er noe jordnært  og trollsk men som egentlig gjør oss til noen marionetter  som sitter helt tiltaksløse og uten egen vilje eller mulighet til å endre noe. Det er liksom sånn at det som skjer det skjer. Hvorfor skulle jeg intervenere i dette med å prøve å tro og finne en ro hvor skjebnen avgjør mitt endeligt.?

Nei! Akkurat  skjebnen som en lede- eller nettesnor det er jeg tvilende til og tror ikke på det.

Da tror jeg plutselig på noe i hvertfall. 

30.august 2020

Takk for  mange innspill.

Jeg har  oppdaget  jeg ikke er alene med min tvil. Disippel Thomas var en skikkelig tviler.  Her skulle det konkrete bevis på bordet.   Det var litt godt å høre faktisk. Jeg er også sånn egentlig. Min væremåte er tuftet på at jeg ikke tror  på noe ikke er håndfast.  Altså en slags bevisbegrunnelse. Når kirken fremmer en tanke at gudstro er en form for relasjon og tillit til Guds stedfortreder på jord (Jesus) tuftet på kjærlighet og at tro  kan tolkes som tilstrekkelig  i sånn henseende   Altså  akseptere dette  og at denne vitebenevnelsen skal  være nok til å tro. Men denne fasit og anerkjennelse virker  egentlig såre enkelt. Det kan hende at denne måten og bli troende på  kan gå. Men jeg tviler litt på det

  Tvileren Thomas trodde ikke på at Jesus ble korsfestet  selv om de andre 11  disiplene  hadde sett det. Han gikk ei uke nesten og blånektet.   Helt til Jesus kom bort til han og ba han se på og naglesåra i hendene og stikke fingrene i banesåret i siden.  Da kom det et konkret bevis på bordet og Thomas gikk med å  tro på det. Sånn føler jeg det også. Er det noen som kan  komme med håndfaste bevis at jeg kan tro og overgi meg til en abstrakt tro og anerkjennelse. ? For det er vel det det står noe av  i Skriften. 
"  Salige  er de som ikke ser men likevel tror  "  Pussig  utsagn når det et annet sted  står at "  Jeg  tror ikke før jeg ser det " i følge en kommentar  jeg har fått.

30. august 2020