Gravlaks. Nyhetene gjør noen og en hver gravalvorlig, hadde jeg nær sagt. Derfor gravlaks til frokost. Har dere prøvd spansk Fuel spekesalami mellom clementinbåtene? Kjempegodt Jeg spiser ofte frokost så sent at det grenser mot lunsj, derfor Kvikklunsj. Da slår man 2 fluer i en smekk. For å motvirke vitaminmangel så spes på med vitaminer, særlig C-vitaminer. Skjørbuk er ikke noe koselig. Den gir tretthet, uopplagthet og kortpusthet, smerter i muskler og ledd, blødende tannkjøtt, tannløsning, tørr hud og blødninger under huden. Selv lette trykk på huden vil kunne gi blåmerker. Huff! Synes disse symptomene kom meg så nær. 🥵Her må dosene dobles og fruktinntak forsterkes. 

17.november 2022 kl 7.15

GLEMMEDAGEN . En overraskelse for alle med glemsomhet. I går var nemlig den store glemmedagen, i følge NRK ‘s program -Radiolangs- Det hadde jeg helt glemt. Google hadde glemt det også. Det er fort gjort å glemme. Kanskje man skulle glemme hele greia? Nå har jeg plutselig glemt hvorfor jeg la ut dette på Facebook. Kanskje like greit å la det gå i en annen bok, nemlig glemmeboka. Men det er en forfatter som ikke har glemt det. Det er Sara Lundberg. Hun har utgitt boka «Glemmedagen.» Fant den på Goodread.com Skrev det ned i tilfelle jeg glemte det.

 10.november 2022 kl 21.52

I år er det 60 år siden USA og Sovjetunionen raslet med atombombene i grisebukta på Cuba. Jeg husker det som det skulle vært i dag. Mor og far hamstret, og jeg sto i potetkjelleren under huset og tok i mot hermetikk og norgesglass med ferdigstekte kjøttkaker i saus, dessuten Wasa-knekkebrød, mel og tomtebrygg. Dette ble dekket til av potetene slik at ingen så det. Etter to uker så var atomfaren over. Nikita Khrusjtsjov snudde krigsskipene og reiste hjem igjen med halen mellom beina. John F. Kennedy dro tilbake til det ovale rom i det hvite hus og forkynte på en flimrende svart/ hvit TV, at nå ble det ikke atomkrig, bare litt kald krig. Fidel Castro spilte seg til «Sjakk matt.» i Havanna. Dermed ble hemmelighetene i potetbingen gravd frem igjen, og fortært. Men nå er jeg i gang igjen. Lapskaus, hermetikk, rett i koppen, knekkebrød og noen vanndunker. Og sannelig Wasa- knekkebrød på nytt. Tomtebrygg er avløst av vørterøl. Varm mat blir det dårlig med når strømmen kuttes av Putinske droner som styrtes i kraftmagasinene. Det er vel den mest nærliggende som vil skje. Så blir det å fyre opp en primus på verandaen hvis jeg blir lei kald lapskaus, fiskeboller og utrørt «Rett i koppen’» i kaldt vann. Men selges det primus lenger?

8.november 2022 kl 9.17 

Se side 2 om allehelgenssøndag.- 
og om revisjon av bibeltekster. 

4. 11. 2022 kl 7.45. 

Hvorfor skal alt være i farger. Det er dager inni mellom som er mørke og triste, men fortvil ikke. Det kommer også dager som gir fargerike og glade øyeblikk. November er kjent for en deprimerende måned. Men det blir jo lysere når den er gjennomlevd, og adventstiden åpenbarer seg. Kanskje det er derfor julepynt og gaver allerede er tilgjengelig i forretningene. Men julehøytiden er vel egentlig noe annet enn gaver, lysende girlandere, nisser, pinnekjøtt og ribbe, oi jeg glemte den tilbedte «guden» Black Friday.

1. november 2022 kl 18.29

Høsten ble avsluttet med 13 grader, solgløtt og havblikk på Hankø, bivånet av kongehytta Bloksberg, og Engelsviken Brygge Restaurant, med sin berømte fiskesuppe. Den store var enorm på hele 0,8 liter. Vi satset på den lille. En halvliter var nok, ble mett som bare det. Så får vi satse på vinteren , hvis den kommer da? Tusen takk til fam. Klausen som viste oss kjente, og ukjente severdigheter i Fredrikstadområdet. Det består av mye mer enn «Lange flate ballær på vingæne», ille moro, se.

31.oktober 2022 kl 10.44

Å jul med din glede. Denne helgen ble det hotelltur ( Quality hotell )  til vakre Fredrikstad. Herlig sommerby til langt ut på høsten, men hva skjer? Brått pyntes gågata om til julegate, og det i oktober. En fordel er det når vi tenker etter -ut å kjøpe julegaver. Men det får andre ta seg av. Vi skal derimot i hyggelig familieselskap.

28. oktober 2022 kl 17.49

Røde roser er fint å iaktta, men det går ikke mange dager etter de har kommet i hus,  så henger de med hodet og kaster kronbladene. Denne buketten kjøpt på Meny for 14 dager siden i dag, vil ikke avgå ved døden. Den fremstår like fine. Sant skal sies er at de sover ute hver natt, får en daglig morgendusj og blir snakket til, og ønsket god ny dag.  Ikke av meg men av Kari Ommedal som er innehaver av dem. Hun har grønne fingre, og kan det med blomster. 

27. oktober 2022 kl 11.36

Det peip i mobilen. Jeg kastet et blikk på skjermen. SMS fra tannlegen. Selvfølgelig ikke en time i nær fremtid, Nei da, flere uker fremover der i det fjerne. Dette fordi at jeg skal få gruet meg lenge og vel - sannsynligvis. Det kom meg liksom så nær denne fjerne datoen. Det var umulig å bli kvitt tidspunktet fra underbevisstheten, for det som skjedde, er at i samme øyeblikk som timen dukket opp fikk jeg bivirkninger. Et snev av plutselig murrende tannverk, ising , søvnproblemer, gruing, hjertebank og angstanfall. Natten før dagen hadde jeg dessuten, for å understreke alvoret, en ond drøm på besøk. Jeg satt i et auditorium og lyttet til en forelesing om tanngardens irrganger, om Ondontofobi, lystgass, periodonti, kjeveortopedi, oralprotetikk, implantater, rotfylling, gebiss , tannverk, råte, ising, pyorea , fyllinger, plombering , diamantbor , karies, plakk, tannfrembrudd, okklusjon, sambitt, osv. Jeg våknet brått, for dette var nok til å skremme livet av en stakkar. Men hva skjedde så. ? Dro frem mobilen fra nattbordet, og fikk for meg at jeg skulle studerte SMS’n mer nøye. Der sto det at jeg skal først til tannpleier, og hvis hun finner hull så skal tannlegen overta. Jeg trodde tannlegens oppgave var å finne hull. Dette var et fordyrende ledd egentlig. Allikevel. Så var er det bare timer igjen. Det verket over alt i tenner og gommer. Børsta tenna som en gal. Tannpirkeren fra Jordan gikk inn og ut som nåla på en symaskin som sydde korssting. Tenk om jeg kunne blitt definert som hullfri. Så var det å entre venteværelset. En sekretær med munnbind hengende ned på brystet utbasunerte at både tannlege og tannpleier var litt forsinket. Ikke noe nytt det. Det gikk ett lettelsens sukk blant de andre lite snakkesalige pasientene. Den trykkede stemningen hadde allikevel ikke lyst til å slippe taket og fordufte. Vanligvis var venteværelset fylt opp av gamle ukeblad og aviser, men på grunn av etterdønningen av koronaen var alt fjernet. Kun en flatskjerm som viste film om hvordan bruer og kroner bygges, og at bleking av gule tenner var et must. Det var ikke mye behagelig å skue på dette i ventetiden. Jeg ble ropt opp, hjertet slo et ekstra slag, eller hoppet det over ett? For i hele tatt å få i gang min konsultasjon måtte jeg ha antiback på hendene. Litt vanskelig å ha slikt på tenna. Da må en eventuelt ty til konjakk eller whisky, for den gamle gode rumpespriten som var så populær på 60 tallet er vel gått av moten. Men jeg fikk ett lite glass vann tilsatt noe som dreper bakterier som fortsatt kunne være der. En form for avliving av Karius og Baktus. Her var det ikke noe hensyntagen til et mikroliv. Jeg ble pålagt å holde munnen igjen i ett minutt, mens kremasjonen foregikk. Skikkelig ubehagelig da innholdet både gjæret og skummet inne i munnhulen og sprengte ut kjakene. Jeg så ut som en som prøvde å pumpe luft inn i en tuba. Og så begynte hun. - Ja det var en HUN Ikke HEN (Kunne ha vært) eller HAN. Koselig det da. Slapper liksom litt mer av da. Et skarpt pinsettlignende redskap skrapet bortover tanngarden , mellom tennene og nesten under tennene. Hun kastet blikk på ferske røntgenbilder som nettopp var tatt. Hun viste meg dem. Det var ikke noen koselige bilder. Jeg gikk Dracula en høy gang. Burde kanskje prøvd meg på et smil da kameraet knipset. men jeg var ikke mye fotogen da det kommer til slike nærbilder. Det skumle var at hun av og til stoppet den skarpe ekle greia, fikk rynke i panna, og spurte om jeg kjente noe vondt. Jeg svarte som politikerne, nei hele tiden, selv om jeg burde sagt sannheten, som var et ja. Men jeg ble avslørt. Hun fant både hull og sprukne plomber. Jeg måtte videre til tannlege, sa hun. Så satte hun i gang med sandblåsing for å fjerne rester etter banansjokoladen og Kvikklunsj som hadde omskapt seg til tannstein. Sandblåsinga hadde blitt tilsatt salt, kullsyre og bakepulver. Behandlingen minnet meg om høytrykkspyler’n jeg brukte for å få vekk salt og smuss fra Mustangen min. Trodde like gjerne man kunne tydd til Plumbo avløpsåpner. Sjanglet ut og betalte en tusenlapp. Greit nok det. Fikk beskjed at det var over for denne gangen, Jeg spurte fromt om jeg kunne bli flyttet til nabokontoret der tannlegene holdt til, boret og trakk tenner da jeg først var der. Nei da, ny time om 4 uker. Men skrekk og gru. Da måtte jeg jo leve med overnevnte bivirkninger fortsatt. Så ble det nok en nedtur, og ny ventetid, men tannpleieren var en fin opptur. Hun var snill og grei. Hvis man kan si noe sånt om tannlegeansatte.

24.10. 2022 kl17.51

Sist søndag: Tåke, grått, trist. Programbladet anbefalte Nrk’s nye TV satsing. Kl 11 hver søndag gudstjeneste fra ulike kirkesamfunn. Hvorfor ikke ta en titt. Denne gangen fra Filadelfia i Drammen. Der var det sanger med fart i, og en prest med en karisma som levendegjorde dagens tekst. Den åndelige føden ga mersmak. Tåka var fortsatt like tett og traurig. Hva nå? Burde vært ute en tur. Jo, Evangeliehuset i Åsgreina hadde ettermiddagsgudstjeneste. Kunne den overgå Drammen? Da vi kom dit ble tåke og dyster stemning jagd på dør. Her var det omvendt kirkekaffe og kjeks. Ikke etter, men før. Det ble riktig hyggelig. Vi ble faktisk ønsket velkommen og praten gikk livlig. Så startet gudstjenesten. Absolutt seerverdig. Den var tuftet på strengemusikk, sang og bønn. Kjemisk fri for kirkelig liturgi og gamle tradisjoner. Jeg er egentlig kirkegjenger som det heter seg. Men det var greit å oppleve litt variasjon i kristen formidling faktisk.

24.oktober 2022 kl 10.12 

Se side 3  via menyknapp over om jegergryte. 

19. oktober 2022 kl 16.12

Gå via menyknappen til side 4 "året 2022" , nytt innlegg. 17.oktober 2022 kl 1858 

Da er ponnien blitt vinterskodd, striglet etter varmt såpebad, og kvitterte med 2 bærtinger som takk for min gode omsorg. Han likte spesielt at han fikk en velfortjent høneblund på et vakkert rødt tartandekke av en sengebrisk. Ett problemfritt år er gått. Mustangen holder seg utrolig bra , etter både å ha travet og galoppert 13000 kilometer siden fødselen. Men så har han fått mye god næring i form av kiloWatt, volt og Ohm tilført fra en skånsom hjemmelader. Det forlenger levetiden av batteriet. I sommer har den kvittert med omlag 500 km mellom hver lading. . Den har dermed kurert rekkeviddeangsten jeg var plaget av før jeg kjøpte den.

17.oktober 2022 kl 16.05

Dagen var 7. februar 1984. Jeg satt I oppholdsrommet i underetasjen på gamle AHus, og så på en tykktv med dårlig billedkvalitet fra åpningsseremonien i Sarajevo. OL var i gang. Lykkelig mennesker fra alle verdens land vinket og smilte. Jeg satt ikke alene. Der satt en kvinne som hadde fått sammenbrudd da sønnen fremsto som homofil. En flyktning fikk elektrosjokk for å motvirke selvmord. En person hadde kjøpt inn møbler og nips så han knapt kom in døra hjemme. En hadde tvangstanker om smitte og vasket hender og dørhåndtak nærmest kontinuerlig. Jeg var også en av de i statistikken som trengte hjelp. En drepende angst hadde lammet meg i flere år. Å gå ned i postkassa, eller gå meg en tur ute ga store kvaler i form av hjertebank, svimmelhet og frykt. Den tids behandling var som nå, utlevere sitt sjelsliv, elektrosjokk, samtale i grupper, oppsøke angstrelaterte situasjoner. m. m. Det er kanskje for sent å komme med en takk til psykiatrisk avdeling på Ahus. Men jeg fikk hjelp og etter 6 uker fikk jeg fri til å prøve meg i samfunnet på nytt. Det gikk bra etter hvert. Nå 39 år etter har jeg et rikt og harmonisk liv. Jeg vil anbefale alle som sliter psykisk, og er livredd for at noen vil oppdage det. Søk hjelp. Verdensdagen for psykisk helse er ikke opprettet uten grunn. 

10. oktober 2022 kl -14.27

Se side 2.via menyknappen,  tro og tvil. Nytt innlegg. 2.oktober 2022 kl 20.01

Tiden går. Dette er meg for 75 år siden. Bildet tatt hos mine besteforeldre i Glomboveien 16 Kråkerøy ved Fredrikstad. Antrekket var så som så, men tidsriktig. 

2. oktober 2022 kl 9.23

Reisebrev Nr 25.

Grand finale. Så er det slutt på det vi skrev og lovte i mai..Norge på kryss og tvers fra Hvaler, Mjøsa rundt, Sørlandets blide åsyn, Jærens vakre annerledesnatur. Lange Vestlandstunneler under fjorder og inn i fjell. Fagre Stryn via Valdresflya til Hadeland, uten glassverk i sommer, og ikke minst Norge på langs, fra Lindesnes til Kirkenes. Bergensbanen lokket, og vi dro. Hurtigruta åpnet sine porter etter febermåling og vaksinasjons attest. Det brakte oss inn i en verden av luksus, omsorg og vennlighet. Her var alle gjester verdsatt likt. Utsøkt restaurant i Michelin klassen. Her holder det ikke med en stjerne. Vi hadde 4 servitører som via hovmesteren som kunne sitt fag, i 10 dager omkranset oss og ga oss nærmest kongelig oppvartning. En spesiell takk til Kasper, Amanda, Julie og Trude for at dere gjorde oppholdet vårt så minneverdig. Siste kvelden ble alle gjester servert Prosecco som takk for besøket. Så var dette eventyret over og i Trondheim ble det SJ-bane Nord som brakte oss hjem kl 8.18, men i all verden! Vi fikk frokost på toget jo. I skrivende stund ligger Gudbrandsdalen foran oss. Da skulle det hele være fullendt. Takk for oss ! 29.9, 2021 kl 11.17

Nå har bloggen min vært oppe og gått i vel 2 år. I utgangspunktet var den tenkt å formidle hverdagen til pensjonister, slik jeg oppfattet den. Formålsparagrafen var å formidle dette med skråblikk, men også med innslag av alvor og ettertanke. I løpet av denne perioden har hele 24011 vært innom bloggen pr. 27.8.22 Nå trengte den en renovering. Reisebrevene er fortsatt tilgjengelig på side 1. Mye annet er fjernet for å få bedre plass. Jeg har valgt å beholde side 2 «Tvil og tro», side 3 «Mat og drikke», side 4 «Året 2022» og endelig side 5 «Fremdrift manus». Ser for meg at noen av disse sidene vil gjenspeile hverdagen for flere enn pensjonister. Skal være såpass ærlig at dette med å gå fra tvil til tro har påvirket meg positivt, derfor er side 2 blitt ett tilbakeblikk av hva jeg har opplevd de siste årene. Kanskje dette kan være leseverdig for noen? Siden om mat og drikke har vært artig og formidle. Det er mange eldre enslige, og jeg mener å vise at å lage mat er enklere en man skulle tro, og pynte og dandere med enkle hjelpemidler er gøy. Jeg spiser gjerne Fjordland innimellom, men det er rart med det. Håper matsiden på bloggen min gir appetitt. Så til manuset, Det går mot slutten og vil ta mye tid resten av året. Jeg overrasket og ydmyk at så mange har bedt meg reservere et eksemplar. 26. september 2022 kl 7.14

Nå har nettopp høstjevndøgn inntruffet og mange sier at sola snur. Det er jo bare et ønske. - Det er vi på jorda som snur, og høstfarger i alle varianter er med på snuoperasjonen.

25. september 2022. Kl 9.27

Gøy å spise ute en gang i blant i disse lunefulle økonomiske nedgangstider, det gjør at renteøkning, strømregninger, matvarepriser og Putin’ske skremmeskudd med atomvåpen kommer litt på avstand. Denne gangen ble det EGON og Biffsnadder, med bronsefarget biffstrimler, sølvfarget sølvløk og gullfarget bernaisesaus. Smaken gikk av med seieren og fikk gullmedalje. Jeg ble mett av slikt og en høneblund på åstedet var fortjent, selv om ikke hønsefrikassé sto på menyen. Så innhentet virkeligheten meg, da jeg god og mett entret hjemmets lune rede og slo på Dagsrevyen. -En 22 årig jente i Iran ble angivelig mishandlet og drept av moralpolitiet fordi hodeskautet lå litt feil. Det kom i strid med islams kleskode. Det er store kontraster på denne kloden.

24. september 2022 kl 14.18

Så blir det å teste litt luksus. Hvilke fordeler får jeg, og er det verd meromkostningene. Hurtigruta ble prøvd i fjor, med stort hell. Nå var det Colorline sin legendariske Kieltur med full pakke, som skulle testes. Først bestilling på nett, lett og enkelt. Her kunne man klikke på oppgraderinger hele veien, mat, show, Tilgang til VIP -Losje, med gratis drikke i alle varianter, kaker, frukt, sjokolade pluss pluss. T.o.m alkoholfri drikke var tilgjengelig. lugarer fra 7 kvm til bort i 30 kvm, jeg havnet på 25 kvm. Syntes det var nok egentlig. Det var visst 5 stjernes. Altså 2 stjerner over den mest eksklusive whisky. Ankomst: Bilparkering på kaia. Så inn i labyrinten etter at kontrolløren hadde bukket og skrapet, er man VIP så er man VIP. Her gikk det korridorer i alle himmelretninger. Jeg prøvde en som gikk til høyre, hadde liksom ikke stemt Venstre, og havnet plutselig i Tollavdelingen. Døra bak meg gikk i lås. Så jeg prøvde både rød og grønn sone, men ingen å se. Med ett kom det en som hadde sett meg på overvåkingskamera. Han trodde på at jeg ikke hadde noe å fortolle, reisen hadde jo egentlig ikke begynt. Så var det inn igjen. Han som bukket og skrapet, glante litt rart på meg, Rød bukse og rød koffert enda en gang. Var det tvillingbroren kanskje. Så tok jeg til venstre i stedet, selv om det stred mot min politiske overbevisning. Vel inne i skipet via VIP delikatessene,skjermet for de andre reisende, åpenbarte lugaren seg. Her snakker vi altså. Dobbelseng og egen sofakrok, fruktfat og fri minibar med alskens delikatesser, 2 prosecco. Rødvin, hvitvin, likører, pils cola, Fanta og 4 flasker kildevann. Det fine var at den ble etterfylt begge veier. Plutselig begynte det å renne vann ut av veggen nede ved lista. I all verden tenkte jeg, pussig måte å tilby blandevann på. En telefon til resepsjonen framkalte utrykking. Jeg trakk meg beskjedent tilbake men ekspertisen tok seg en tur inn i veggen…Tror jeg da. Lekkasjen var stoppet da jeg returnerte . Mye positivt med turen. Men vinduene med den deilige sitteplassen i de franske vinduene, var dekket av saltlake. Det ble nesten som å ha pådratt seg tåkesyn. Det som skjedde utenfor i den lave kveldssola, vet bare et par skrikemåker som flakset forbi. Etter å ha spist gourmetmat i 2 døgn, ble det å flytte livreima ett hakk ut, tømme minibaren ett par ganger og fortolle sakene. De kom i tillegg til kvota. Jeg er ikke så drikkeglad av meg. Nå vet jeg godt hvor fortolling foregår, tok jo en inspeksjon før jeg gikk ombord. Glad og tilfreds fulgte jeg køen ut til labyrinten, Rød sone var til høyre, jeg stoppet ensomt ved skranken hvor de åpner koffertene, ingen å se, De andre synderne som gikk på grønt så lettet ut og en svak , tilfreds mumling bekreftet samvittighetskvalene. Utrykket «Tollere og Syndere.» kom meg så nært. Vel, slukøret måtte jeg etter å ha ventet noen minutter forlate åstedet og blandet meg med de avstigende igjen. Staten skulle få et lite bidrag hadde jeg tenkt, men Colorline fikk sitt i hvertfall kr 6.700 kostet herligheten for en person. Greit det. Det var jo selvforskyldt. Men det verste var at jeg måtte betale ett straffegebyr for at jeg var alene på turen. Dette med å betale ekstra for å reise alene burde Colorline fjerne. 

21.september 2022 kl 8.31

Det gikk opp ett lys for meg. Julegava fra Roy og Grethe kom frem fra glemselen. Bedre sent enn aldri. Kjekt å ha ei dimmelampe med matchende farge over spisestuebordet med ett varmt og lunt lys. Maten blir selvfølgelig ikke varmere, men hyggen desto mer nærværende. Monteringen var ikke så enkel. 2 elektrikere ordnet biffen, selv om det smalt inne i en kontakt noe vederstyggelig. Det var ikke deres feil, men fabrikasjonsfeil som det så smukt heter. Regninga blir sikkert også med smell i, etter et par timers innsats.

5. september 2022 kl13.56

Hurra! Nye Cafe Garqon Marikollen I Rælingen åpnet nettopp i dette øyeblikk. Løp og kjøp. Norges største rosinbolle? 3.september kl 10.45

ETT NYTT LIV.
For 1 år siden i dag skrev jeg dette, og fikk lyst til å legge det ut på bloggen min, da jeg har fått spørsmål om hva akseptsorg kan defineres som? 

---------

Å miste noen som du er glad i er tungt. Det er naturlig at man opplever en sorgreaksjon. Den kan være ulik for mange. Jeg gjennomlevde en akseptsorg (nyord fra meg), og får stadig noen spørsmål om dette ordet. Da har jeg henvist til Google, som har registrert ordet og henvist til et intervju med meg av journalist Lena Ronge for snart ett år siden. (2 år nå) Akseptsorg. Jeg hadde en syk kone i mange år. Vi begge visste utgangen, men ikke når endetidspunktet ville komme. Jeg aksepterte situasjonen, og brukte de siste årene som en støttende ormsorgsperson for henne. Det tok all min tid, men det var verd hvert minutt. Vi kunne begge faktisk forstå hverandre da hun registrerte at jeg levde ut min sorg med henne den tiden hun levde , og jeg kunne kjenne på hvordan hun prøvde å akseptere sykdommen, og faktisk ba legene om stans i videre forlengelse av livet, når det ble for tungt og vondt. Det er en legetime jeg aldri vil glemme. Jeg er stolt av Ragnhild som førte an i den argumentasjonen. Resultatet ble at jeg nærmest frivillig isolerte meg, og ga henne det hun fortjente av hjelp og støtte både mentalt og i praksis. Jeg er i dag glad for at jeg gjennomlevde akseptsorgen. Jeg senket urnen fra egen hånd, og med det gravla jeg min egen sorg. Jeg hadde jo akseptert situasjonen. Dermed ble det øyeblikket vakkert. Min kjære kone gjennom 55 år fikk endelig ro, og jeg fikk en sorgavslutning. Akseptsorg var det rette for meg. Gravstedet er blitt ett godt minne hvor vi begge åndelig og tankemessig er derværende. Så går mitt liv videre, etter å ha blitt født på nytt rent åndelig. Akseptsorgen ga meg trolig en annen tilværelse. I en tradisjonell ventesorg utløses sorgen etter dødsøyeblikket og mange lever i denne sorgen og blir nærmest invalidisert. Jeg forstår det veldig godt. Godt mulig jeg hadde sørget annerledes, og det kunne vært bekymringsfullt på sikt. Ikke bare for meg selv, men også for de nære rundt meg.

1.september 2022 kl 22.55

«Hvilken betydning har det at vi har kjennskap til folk i andre land og verdensdeler?» Dette var en juletentamen i Norsk stil 1959 ved Stange Realskole for 62 år siden. Sikkert aktuelt tema den gangen, men hva med i dag? Er det noe tema i det hele tatt. Har kunnskap som ble banket inn i oss fra kateteret og pekestokken på den tiden vært bortkastet, så mange år etter. Jeg kastet meg over oppgaven, erindres jeg, presis Kl 9.00 og lette etter redningsplanken, plankeoppgaven. Men dette var tentamen og ikke eksamen. Det lå derfor bare en oppgave foran meg. Kl 13.11 var hjernen tom og arket fullt. Litt for tomt der oppe. Fikk en kommentar fra sensor at jeg hadde skrevet litt på kanten av oppgaven og karakter ble T(/M). Jeg syntes jeg kunne fått litt bedre etter en slik hjernevask. Så er det ingen vits i å lese videre her nå, for dette er veldig tørt stoff til å være meg. Men for de ytterst få som er så nerdete, er det lov å gi en kommentar her nede i bånn. Hvis dere ikke sovner underveis da.... Norsk stil er ikke noen kiosklitteratur ——- For mange tusen år siden ville menneskene bygge et tårn som skulle rekke like opp til himmelen. Tårnet skulle kalles Babels tårn. Menneskene arbeidet, og tårnet begynte å bli ganske høyt, men Gud ville ikke tillate det, og en dag steg han ned og forvirret deres tungemål. Ingen forsto hverandre. Da spredte Gud dem utover hele landet. Mange historikere ig vitenskap mener at språkene er oppstått på denne måten. Så bosatte menneskene seg rundt om i verden, og de som hadde felles språk slo seg sammen. Disse gruppene holdt seg innenfor sine egne landemerker og dannet sine grenser. I vår tid (les 50 tallet) har kjennskapet til folk i andre land og verdensdeler mye å si både kulturelt og politisk. Samkvemmet har ført til at alle landene kan arbeide sammen i vanskelige saker. Flere internasjonale domstoler er opprettet. En av dem er domstolen i Haag. Den har løst mange vanskelige tvister landene i mellom. I den senere tid er det blitt opprettet mange forbund mellom landene for å styrke freden i verden. To av disse er NATO og FN. Til den førstnevnte hører alle landene ved det nordlige Atlanterhavet. FN har en langt større utbredelse. Over et halvt hundre nasjoner er samlet under denne bevegelsen. Dag Hammarsjöld er FN`s leder. I dag er det engelske språket særlig godt utbredt. Det undervises i alle de høyre skoler og i folkeskolen 6. og 7. klasse. I Sverige undervises dette språket allerede i 5. klasse, og tysk blir undervist fra 6. klasse og oppover. Her i landet lærer man først tysk i realskolen. I tiden som kommer har man god bruk for disse to «verdensspråkene». Fjernsynet er kommet og det kan skje store omveltninger om ikke så mange år. Mye kan bli annerledes. Man kan trenge dypt inn i et annet lands nasjonaldiktning hvis man kan dette landets språk godt. Jeg tenker nu særlig på England, Tyskland og Frankrike som har en meget stor nasjonaldiktning. På skolen lærer man andre land å kjenne gjennom Geografi og Historie. Det er gjennom tidene gitt ut mange leksika og bokverker som har behandlet mange lands interesser og gjort sitt til å øke folkeopplysningen. Gjennom reiseskildringer kan man lære meget. Når man leser slike bøker lever man seg inn i innholdet. Disse bøkene handler om de forskjellige lands historie, folk, natur, klima og politiske forhold. Av de reiseskildringer jeg har lest, syntes jeg Albert Henrik Moen skriver best. Når man leser disse bøkene, lærer man uten å anstrenge seg den minste. Bøker av denne sorten kan ofte være like spennende som en annenklasses kriminalbok. Gjennom avisen, som man får daglig, finnes det stoff som behandler utenlandske politiske interesser og hendinger. Det finnes hver dag egne spalter for utenlandske politiske begivenheter, og man kan forstå mye hvis man fra før har kjennskap til landene det er tale om. Sett fra idrettens synspunkt har kjennskapet til de forskjellige land ganske mye å si når det gjelder vennskap og er blitt ytterligere styrket når idrettsfolkene kommer sammen for å kjempe om medaljene i de forskjellige deler av verden. Om det kan være fred i verden bestandig, er uvisst. menneskene har alt opplevd to verdenskriger, og vil neppe oppleve den tredje, for da har de ikke noe de skulle ha sagt. Atombomben vil utrydde alt liv på jorden. Mange organisasjoner arbeider på høytrykk for å holde freden ved like, og ved hjelp av et effektivt samarbeide og internasjonalt gruppearbeid ser det ut som det vil lykkes for en tid. Hvis ikke de forskjellige land vil arbeide sammen, tror jeg neppe velstanden og folkeopplysningen ville være så stor som den er i dag. Jeg mener at samarbeidet mellom nasjonene har mye å si også for den enkelte. Man kan skaffe seg mange venner i utlandet ved hjelp av korrespondanse, og det kan dannes mange gode vennskapsbånd på denne måten. Disse små båndene kan være sin hjelp til å binde landene sammen til fredelig og positive interesser. Sovna du? Hvis ikke, burde jeg fått… M- , i stedet for T ( M)?

20. august 2022 kl 21.37 

Ford Norge har helsides annonse i Dagens Næringsliv 19. august, hvorfor så mange valgte Mustang MAC-E med hjelp av hjertet. Jeg har brukt stetoskop og blodtrykksmåler, og sannelig: I dag slår 8755 ( meg inkludert) elektriske Mustanghjerter, uten pacemakere, i følge Elbilstatistikk. no, rundt på norske veier.🚘🚗🚘🚗

19. august 2022 kl 7.52

Ukraina. Verdens kornkammer sies det. Gjerdrum er trolig selvforsynt. Kornåkrer over alt. Til og med solsikker trives hos «Jeg er havren jeg har bjeller på. Mer en tyve bjeller, tror jeg på hvert strå.

13.august kl 9.11

Gå via menyknapp over til siden "Året 2022." 

1. August 2022 kl 9.44 

Et 57 års gammelt minne fra Larvik. M/S Peter Wessel gikk tur/retur Frederikshavn fra Larvik. Den gangen var det ikke krav til lugarer. Det var å legge seg på en benk eller krølle seg sammen på ett slitent teppebelegg på gulvet i korridorene utpå natta. Med ei jakka over skuldrene. Røyke kunne du over alt. Østeuropeiske orkester spilte opp til jenka-dans og man hoppet på geledd rundt på båten. Moro var det, kanskje mer enn nå for tiden.

20.juli 2022 kl 11.13

Se bilder fra Styling via menyknapp og gå til siden Året 2022
Det er kjempekoselig å komme hjem etter mer eller mindre en måned fravær, og bli møtt av leiligheten totalt gjennomvasket og pyntet med blomster og planter. Balkongen, som før kunne sammenlignes med et trist syn fra den kalde krigen i Øst-Berlin hvor DDR rådet grunnen, var nå smakfullt utstyrt med planter, potte, tepper, miljøvennelige solcellelys. Alt dette omkranset av lyskjegler av lunt lys, som åpenbarte seg etter solnedgang. Det er kjekt å ha en svigersønn og datter som kan dette med styling. Takk Roy og Grethe.

18. juli 2022 kl 2016

Dette er et tidligere reisebrev nr 23 som er rettet pga feilopplysninger. Her er det reviderte.

Reisebrev nr 23 Frykensjøen i Varmland er egentlig 3 delt, øvre, midtre nedre. Vi ferierer ved øvre, et område ved sjøen som er fylt av severdigheter, sandstrender og badebrygger. Utleier vil oss bare godt. Til og med 2 BadenBaden stoler sto klar da vi ankom, et must for Kari sin vonde rygg. Skiltene om severdigheter viser vei i alle retninger. Til venstre, eller til høyre. Vi valgte høyre nær elvebredden. Her snublet vi over en overveldende flora, ispedd ferieperler. Det tydet på at byggeforbud i strandlinjen er et ukjent begrep i Sverige. Vi ferierer like ved herregård, fra 1928 åpnet av selveste Selma Lagerløf. nemlig Lappnas (Skrives med to prikker over siste a’en. ) senere gjort om til barnehjem, senere hotell. Det er nå et godt bevart Bed and Breakfasthotell, og flott innredet med nostalgi i de ulike salonger. i1528 ble kyrkoherden i dette området født. Han het Petrus Jonæ. Tomtegrensen var prydet av bjørk og rognetrær. De hadde vokst noe enormt, og jeg stiller spørsmålet om dette bjørketreet som jeg fikk holde rundt, er det største i Sverige, eller like gjerne hele Norden. Vel Norge sitter med den foreløbig rekorden. 4 meter i omkrets. Jeg kan favne 1,5 meter i omkrets men kom bare halvveis rundt Det må ha vært mer enn 3 meter i omkrets og en diameter på ha 1,5 meter. Så høyt var det, at vi så ikke toppen på det der vi sto, og da er det høyt da. Men å leve i naturen er ikke nok. Kroppen må ha føde, og bilen skriker etter kWh. Fin kombinasjon for innkjøp. Sunne kunne vært en kjekk by for det. Men den er nærmest blottet for ladere. Så da ble det 3 mil på humpete og delvis grusete anleggsvei til Torsby. Der var det ladere og et digert Coop varehus uten nordmenn. Vi kjørte om Sunne tilbake, ville ikke ha noe nyresteinsanfall.Og vet du ka? Bensinstasjonen Q8 i Sunne hadde ladere, og de var helt gratis. Så nå er ladeangsten ispedd rekkeviddeangst borte de nærmeste 14 dagene. De hadde softis også, men de var ikke gratis. 6. juli 2022 kl 16.20

Reisebrev nr. 30

SAGA OM DEN FORSVUNDNE PULVERKAFFEN. Nå har det dreid seg mye om Gøsta Berling Saga i de siste reiseskildringene. Vi dro jo via Finnskogen til Sverige for å bli foret opp om Selma Lagerløfs ettermæle og følge fotsporene hennes i Sunne, Mårbacka, Östra Amterviks kyrkå , Tossebergsklatten og Sundsbergs gård. Det ble en eventyrlig reise. På disse utfluktene var det steder hvor kaffe og fika var utilgjengelig. Da ble det å kjøpe pulverkaffe på glass og varmt vann på termos. Nå ville skjebnen det slik at under en herlig utflukt for 10 dager siden i solnedgangen på en ja-benk i en grøna lund, glimtet pulverglasset med sitt fravær. Hva gjør man når man ikke har kaffe til fika. Fika’en blir stusselig. Bilen ble saumfart. Kaffeglasset hadde nok blitt gjenglemt - og ble glemt. Så ble det å dra frem kaffetrakter og koke kaffe til senere dager. Så mye enklere det hadde vært med «Kaffelars.» enn å styre med målebeger og riktig mengde. Filteret, som var her, hadde feil dimensjon. Huske Skal bruke ubleket brunt filter i stedet for bleket hvitt. Miljøhensyn griper inn i alt. Vi fikk en intuisjon om å ta en ny tur til denne Ja-benken, og kombinere den med et besøk i Östra Amterviks Kyrka, som lå like i nærheten. Her ble Selma Lagerløf stedt til hvile og gravlagt i 1940. Der inne i Kirkerommet skal det være en perlemorbelagt kiste som er låst inne i ett glassmonter: «Farbror Eberhards koffert». Inni den ligger en forbedret og alternativ utgave av Bibelen, pluss ekstra kapitel, alt skrevet av Paul Gustav Andreios Lidback på 1800 tallet. Ingen forsto hans tanker den gangen, og det ble bestemt at den skulle forsegles og åpnes hvert århundre. Første gang år 1900, kanskje menneskehjernen hadde endret seg å forstå bedre. Det hadde den ikke… så i år 2000 ble den åpnet og lest. Ingen forsto budskapet da heller. Så blir neste åpning år 2100. Så vent og se. Denne historien er fortalt i Gøsta Berlings Saga. Det var rart å se denne store kista som hadde fått plass i kirka uten at noen forstår innholdet. En alternativ Bibel. Vel..vel… tro det den som vil. Et annet merkelig «under» var at på benken ute i nærheten så lå dette pulverkaffeglasset på bakken, der vi satt for 10 dager siden . Da må en spørre seg. Svenske broderfolket er ikke bare høflige, lavmælte, imøtekommende, gjestfrie, lyttende, overøsende, engasjerende.- De er rett og slett ærlige. I 14 dager har vi opplevd den Varmlandske kultur og væremåte. Det frister til nytt besøk. Nå går reisen mot slutten. Det største monumentale byggverk i viden omkrets er Sunne Domkirke, fra 1667, gjenoppstått etter mange branner senere og før. Den måtte sees inn og utvendig. Vi ble ønsket velkommen av fuglekasser malt i gule og blå farger utenfor, på gjesteparkeringen. Var det svenske flaggas dag, eller var svensk sjåvinisme som kom for dagen? Uansett jeg fikk en egen følelse inn i meg i kirken da omgivelsene ble så mektige og en selv så liten. Hyggelig at så mange leste reisebrevene våres. Vi greide oss godt med litt norsk og litt svensk. Men aller best med svorsk. God sommer videre.

16.juli 2022 kl 21.48

Solen står opp til ny dag, himmelen har lenge gitt et forvarsel ved å skifte farge fra orange til lyse gult. Første økt for den er å driver vekk skodde og åpenbare den grønne halvmodne hveteåkeren bak hytta. En flue som har forvillet seg bak rullegardinen i nattens mulm og mørke, surrer og spiller med vingene og tror dagen er begynt allerede men det er den ikke. Klokken er bare 4.55. Et svarttrostpar oppunder mønet har misforstått årstiden og hekker uhemmet og ublue i yrskap og dårskap og bråker med vingeslag. Jeg lukker vinduet hardt og lydhørt. Den bråkete flua blir sendt til den evige hvile, mens trosteparet flakser av gårde, med avbrutt hekking. Sola steg raskt. Kaffeduften spredte seg langs linoleumsgulvet i hytta og var en god vekkerklokke for andre her i drømmenes verden. Så ble det en tidlig dag. Nå skal hemmeligheter i boka til Selma Lagerløfs bok «Gøsta Berlings Saga» ettergås på eiendommen Sundsbergs Gård med Guide, hvor hovedperson Bjørne hadde tilhold. Hovedbygningen hadde 3 etasjer, og var fra 1700. En reise i en forgangen tid, store gamle kakkelovner, med ulike farger for ulike rom. Pikerommet hadde rosa ovn faktisk. Det store samtaleemnet blant oss tilhørere var den smale dobbeltsenga som selveste herskapet belå i hele 25 år-De døde barnløse, i motsetning til et annet par i en annen bygning som fikk 12 barn, uten at det kan dokumenteres sengas størrelse der. Senere i dag skal jeg ta med Kari på en fascinerende reise til Tussebergskletten. Et utsiktspunkt på 315 moh. med utsiktstårn til Sunne og omegn. Hele 60 km å beskue i alle retninger. Et flott serveringssted som er like gammelt som henne med en daglig berømt matrett som heter Mutti med flesk, og er en husmannskost fra 1800 tallet. Det reklameres med at den retten er så mettende at den holder en hel dag, og forståelig. På den tiden var det om å gjøre å bli mett, lenge og inderlig. Det stemte faktisk. Den satt i sikringsboksen. Google og lag den. På åpningsdagen ble de kondisjonerte og prominente fraktet i flotte dampskip som het «Selma Lagerløf» og Gøsta Berling» med både 1. og 2.klasse. Tragisk at de ble til spiker da jernbanen og automobiler tok over trafikken. Å komme opp til toppen er en historie for seg selv. Det er asfaltert en vei nesten rett opp 200 høydemeter med et fall/stigning på 20%. Sveriges bratteste. Altså 20% ikke 20 0/00(promille). Stalheimskleivene i Norge har bare 12%. Det var så bratt å komme opp at alle hestene i Mustangen steilet faktisk, fikk angst og måtte manøvreres ned igjen i sakte trav. Selveste Selma Lagerløf var ofte her oppe og fant inspirasjon til episoder i den prisbelønte romanen. Etter snart 14 dager her i Varmland har vi tilegnet oss så mye bakgrunnstoff om Nobelprisboka i litteratur, at vi er godt rustet til «å besøke» stedene på nytt, ved å lese boka og være med og forstå scenene Selma har drevet frem. 15 juli 2022 kl 7.52

Bilder og filmsnutter fra dette reisebrevet finner du ved å klikke på menyknappen og gå til side Året 2022.

REISEBREV NR. 28

Kari er nevnt i flere reisebrev. Det er hun som sitter inne med kunnskaper om hva som kan oppleves på de ulike destinasjoner fra tidligere besøk hun har gjort. Jeg er så heldig å få vært med på dette. For øyeblikket er vi Sunne kommune i Varmland. I dag har det vært hviledag med sol og 28 grader, og en viss økning av insekter langs hytteveggen. Maurtua kloss inntil plenkanten er urolig på toppen når sola steker. Her skal «bygningsmassen» forsterkes med nedfallne barnåler fra den nærliggende furua. Det er rene motorveien fylt av arbeidsmaur som bidrar med dette ved å gå i skytteltrafikk. - Fascinerende. Jeg skal i dag få oppleve en dag i Kari’s liv på hennes premisser. Kl 8.30 var det trim i morgensola, alt fra skuldervridning i sirkel til å plukke høythengende «epler», sit up og knebøy. Bøy og tøy med min allerede slitne kropp. Hun har en lidenskapelig trang til å kaste seg i både saltvann og ferskvann. En viss tilårskommenhet er ingen hindring. Intervjuet med henne etter dagens bløtlegging av fortsatt velfungerende hud finnes under teksten. Å være fra Jæren forplikter. Hva blir middag i dag? , selvfølgelig komla. Knallgodt våssafår, kålrabi salt fårekjøtt med kraft. Det er veldig behagelig å ligge i BadenBaden stoler etter middag. Da kaffen og is med bringebær ble inntatt nær Frykensjøens bredder ble det brått fart i nettbrettet til Kari. Storslageren «Frøken Freken i från Fryken» flerret bortover en sjø som holdt 19 grader. Hun kan det med å overraske. Snakker vi kruttønne her? Ja men i positiv forstand. Men det mest overraskende er hennes skapertrang med å binde blomster, samt oppfinnsomhet når noe mangler, så som å tørke badetøy på et kosteskaft. Man kan saktens lure på hvorfor tiden går så fort? Det kan ha sammenheng med at vi løser verdensproblemene ved samtaler uten bistand fra radio og Tv, som vi har permittert. Våre meningsutvekslinger er både timelig og åndelig. Kari er trygg i troen, og det er ikke bare betimelig at jeg følger etter, Nei Jeg tar hennes argumentasjon til etterretning, for den virker troverdig også for meg. I morgen er det ut på ny dagstur. Programmet er hemmelig for meg, og også for dere inntil videre. Forresten glemte en ting. Kari er sprudlende og boblende lik nytrukket sjampagne, og her er det en ny alkoholfri for hver dag. Trenger ikke stimuli når Kari byr opp. 12.juli 2022 kl 1935

Pga feil får  jeg ikke lagt ut bilde i kveld. 
Rottneros Park. Denne parken er en turistmagnet i Sunne kommune. Kari viser vei i dag også. Vi ankom målet, etter å fylt opp bilen med elektrisitet. Fortsatt helt gratis på den eneste ladestasjon på flere miles avstand. Det er jo helt utrolig. Hurtiglader er det også. Så var dagens reisemål Skulpturparken et faktum. Skrittelleren ble aktivisert og avstandsmåler satt l beredskap . Her er det store avstander. Vigelandsparken i Oslo er som en hageflekk i forhold. Etter 3 timer og 7,400 skritt blant skulpturer, i alle varianter, flere navlebeskuende. Her var det flere som gikk den norske billedhuggeren etter sømmene. Og tro det eller ei, her var det noe som het Vigelandsparken med orginaler av Gustav Vigeland. Stor blomsterprakt og rislende fontener var nesten i ufattelig antall. Kanskje det er slik det er i Edens hage? Se bilder. Den mest profilerte kjendisen her var nobelprisvinneren Selma Lagerløf som hadde en egen park for seg selv, og en stor statue tilkjennega at hun med den ene hånden hadde blyanten, og den andre kladdeboka si, mens hun grunnende stirret ut over den glitrende Frykensjøen. Det hvilte fred over denne delen av parken. Å skrive manus i stillhet og ro er et «must» for en forfatter. Det kan jeg skrive under på. En slik skrittutfordring kalte på Is og kaffe, i et nærliggende serveringssted ved Kongens hage. GLASSCAFEET ROTTNEROS. Men betjeningen var sommerjobbende skoleelever, som ikke ville forstå ordene; kuleis, jordbæris, beger is og kaffekrus. Vel ikke så rart. Vi er jo i EU land. Så prøvde jeg engelsk , og Kari hang på med «Eine Tasse Kaffe.» Da våknet en av betjeningen. Han hadde tysk valgfag denne terminen. Så lærte vi at Glass var is og jordbær var Jordgubbar. På veien hjem ble vi liggende bak en gammel Volvo, og vet du kæ? Biler i Sverige med rød trekant bak i stedet for skilt kjøres av 16 åringer uten lappen. De får lov å øvelseskjøre alene på denne måten. Skrekk og gru, men tro det eller ei. Bilene er plombert på 30 km i timen. Og den håpefulle trenger bare mopedsertifikat. Så mye et forskjellig i Norge og Sverige, men det er vel mest utenpå. 11. juli 2022 kl 20.30

REISEBREV NR. 26 Må man absolutt oppleve så mye i en ferie? I Selma Lagerløfs nabolag, hvor vi ferierer nå, ligger historiske begivenheter som et mykt teppe over åker, sjø og lave avrundende åskammer. Det er i dag bølger som skumgår av nordavinden på Frykensjøen, en vind som fortsetter inn over åker og eng, og gir oss en bølgende fascinerende og rytmisk ro. De store tunge løvrike bjørkene vinker til oss i samme tempo,- nærmest bøyer seg i ærbødighet i takk for at de kanskje i snart hundre år har fått sugd til seg av jordens ernæring og fuktighet. Tilført nye årringer av ulik bredde, alt etter naturens bidrag i de forgangne år. Selma Lagerløf hentet inspirasjon i gamle storgårder og sagn, og brukte nok naturopplevelser i sin eventyrverden. I det fjerne slår brått stål mot skinnegangen .Lokaltoget er i anmars, og brått så er det her. Det durer i trommehinnene når de passerer over enga. Stillheten tar en kort pause. En linerle som kaster hodet frem og tilbake og hakker mark foran beina våres, stanser opp ett øyeblikk og lytter, bjørkesusen på storgården overdøves. To elghunder hos naboen som sløvet i ring, løftet hodet og gjespet. Lyden var ikke skremmende nok. En tilvant lyd er vond å vende. En humle surrer i Lavendelen. Den enser ikke toget, bestøving er dagens arbeidsoppdrag. Den vet ikke selv hvor viktig den er for jordens fremtid. Så senker stillheten seg igjen Et seilfly glir langsomt og lydløs med nordavinden mot Sunne. Grevlingen, som her i Sverige har bosted under låvebygningen bak oss, i motsetning til i Norge hvor den bor i taket i følge Knutsen og Ludviksen, den falt til ro etter å ha lyttet på infernoet. Men til natten han har sitt domene, til å med å besøke oss på terrassen, da vi sover godt. Det er vel for mye forlangt- å ha stillhet døgnet rundt. Det var nok forbeholdt de som levde i en steinaldersk tidsperiode. Men å avsette tid til ettertanke, å bruke dagen til å iaktta, er noe alle forunt. Fortsatt god sommer. 9 juli 2022 kl 18,52.

klikk på menyknapp og gå til siden Året 2022 for å se bilder. 

Man kommer ikke utenom Selma Lagerløf i Sunne. Var så vidt innom det i går. I dag sa Kari vi går til sakens kjerne, forfatterens bosted og gravminne. 1 mil med bil så var vi der og kjøpte guide til kr 350,-for å se dikterens enorme hus fra innsiden. Dyrt? Vel! Ikke mer en prisen på romanen «Gøsta Berlings Saga.» Det var helt fantastisk å se et hjem slik det var til hun døde. En antikvitetshandler ville fått åndenød av alle objektene hun hadde omgitt seg med. Vi fikk beskue selveste Nobelmedaljen med diplom. Den var bare 10 cm unna, gullete og blank bak uknuselig glass. Kjøkkenet hennes var pussig. Arbeidsbenker og oppvaskkummen i kobber var knapt en meter høye. Hvorfor? Den bestemte forfatter ville ha store vinduer som gikk langt ned, så inspirasjon til forfatterskapet og naturskildringene ble mere jordnære. Minneparken ble en opplevelse i seg selv. En blomsterprakt, en frukttreprakt og krydderplanterprakt uten sidestykke, og vi har sett litt av hvert på reisene. Her traff vi 2 hyggelig kvinner fra Sveits Renate og Mari, midt oppi floraen. De gjorde som millioner andre besøkte dette stedet. For 25 år siden var Kari og Magne her. Bygningene er de samme, blomsterhagene like så, og bevare meg vel påfuglene også. Men det er godt mulig for påfugler kan bli 25 år faktisk. Selma Lagerløf døde i 1940. Vi tok den helt ut og reiste til hvilestedet. Ett enorm utformet gravminne i granitt, like stor som hennes forfatterskap. Dagen gikk fort. og vi bestemte oss for å ta en snarvei hjem til sommerstugan, via de dype skoger. Men denne snarvei ble til omvei, vi kjørte og kjørte. Gps’dama ble også forvirret. Plutselig så kom vi til et kryss hvor det sto Trysil til venstre, et kjent skieldorado, men vi hadde ikke ski med, og så sto det Karlstad til høyre. Da var fadesen fullkommen. Slukkøret ble det en lang og kjedelig retur fortsatt i dype skoger. Hva skjer når oppholdet blir for lenge i bilen. Jo, lysten på noe godt begynner å gnage. Men i Sverige er ikke det noe problem. Her finnes som kjent Ica både her og der. De hadde store reddikbunter til 7,50 pr stk, hvis vi kjøpte 2, et tilbud Ben Redic Fy Facan i Flåklypa hadde omfavnet. Reddikene hadde helt lik farge som Mustangen. Det smakte godt som knask. GPS’dama fikk en reprimande og kvitterte like etter med. « Du har ankommet bestemmelsesstedet, som ligger på høyre side». Og takk for det.
8.juli 2022 kl 22.22

Flere bilder fra denne dagen finner du ved å klikke på menyknappen og gå til siden. "Året 2022" 

------------

Sunne er en by full av historiske begivenheter og severdigheter. Kari ville vise meg hennes yndlingssted i denne delen av Sverige. Men hva valgte hun denne gangen, ja hva skulle man velge egentlig. Hun gikk for et besøk på Sundsbergs gård. Denne turiststtaksjon er et resultat av Selma Lagerløfs sin bok Gøsta Berlings Saga som fikk Nobels litteraturpris i 1909. Her hentet hun inspirasjon blant bygningene og levesettet til bofaste, slik at romanen ble den den er. Jeg ville nok først besøke denne museumsgården før jeg begynte å lese boka. Det vil gi et helt annet og realistisk perspektiv. I dag er bygningene fra 1700 tallet fredet, og gitt mange oppgaver som kunst og kultursenter, en Cafe med hjembakst og innredet med ulike håndversarbeider, gammeldagse matboder, og hvite kniplingsduker, og midt opp i alt dette to blide damer Eva og Gullige Gullan, som ikke bare bakte alskens lekkerbiskener og solgte smørgås og lune støpejernskaker med krem, men var så utrolig imøtekommende og innehadde stor kunnskap om stedet. Det var spesielt for Kari å bli servert ved samme bord som hun og Magne satt ved på 90 tallet. Det må nevnes at hovedhuset inneholdt et tannlegemuseum, skrekk og gru. Fikk tannverk bare ved å stikke nesa inn. Nå er det sommer i Sunne og da blir det middag deretter. Fiskesuppe, kyllingvinger og Jordgubbar med strø og gredde. Da solen gikk ned i vest, ble den akkopagnert av en måkekoloni som hadde forvillet seg til denne vakre sjøen, fri for tang, tare fiskeslo og salte vover. Dette var feriens varmeste kveld, selv om nordavinden lagde skumtopper.

7. juli 2022 kl 23.25

Frykensjøen i Varmland er egentlig 3 delt, øvre, midtre nedre. Vi ferierer ved øvre, et område ved sjøen som er fylt av severdigheter, sandstrender og badebrygger. Utleier vil oss bare godt. Til og med 2 BadenBaden stoler sto klar da vi ankom, et must for Kari sin vonde rygg. Skiltene om severdigheter viser vei i alle retninger. Til venstre, eller til høyre. Vi valgte høyre nær elvebredden. Her snublet vi over en overveldende flora, ispedd ferieperler. Det tydet på at byggeforbud i strandlinjen er et ukjent begrep i Sverige. Vi ferierer like ved herregård, fra 1928 åpnet av selveste Selma Lagerløf.  nemlig Lappnas (Skrives med to prikker over siste a’en. ) senere gjort om til barnehjem, senere hotell. Det er nå et  godt bevart Bed and Breakfasthotell, og  flott innredet  med nostalgi i de  ulike salonger. i1528 ble kyrkoherden i dette området født. Han het Petrus Jonæ. Tomtegrensen var prydet av bjørk og rognetrær. De hadde vokst noe enormt, og jeg stiller spørsmålet om dette bjørketreet som jeg fikk holde rundt, er det største i Sverige, eller like gjerne hele Norden. Vel Norge sitter med den foreløbig rekorden. 4 meter i omkrets. Jeg kan favne 1,5 meter i omkrets men kom bare halvveis rundt Det må ha vært mer enn 3 meter i omkrets og en diameter på ha 1,5 meter. Så høyt var det, at vi så ikke toppen på det der vi sto, og da er det høyt da. Men å leve i naturen er ikke nok. Kroppen må ha føde, og bilen skriker etter kWh. Fin kombinasjon for innkjøp. Sunne kunne vært en kjekk by for det. Men den er nærmest blottet for ladere. Så da ble det 3 mil på humpete og delvis grusete anleggsvei til Torsby. Der var det ladere og et digert Coop varehus uten nordmenn. Vi kjørte om Sunne tilbake, ville ikke ha noe nyresteinsanfall.Og vet du ka? Bensinstasjonen Q8 i Sunne hadde ladere, og de var helt gratis. Så nå er ladeangsten ispedd rekkeviddeangst borte de nærmeste 14 dagene. De hadde softis også, men de var ikke gratis. 

6. juli 2022 kl  16.20

REISEBREVBREV Nr, 22 En monoton rumling fra 20 ,,tomms sommerdekk er eneste lyden tidlig denne søndagen langs E16, mot Charlottenberg. Kun et lite pip og og rykk i rattet, hvis jeg skulle nærme meg midtskiller eller grøftekanter. Sånn er det blitt å kjøre rundt i en datamaskin på hjul. Motordur er fraværende. En EL-bil er som kjent stillegående. Det eneste som bryter stillheten er noen som haster forbi i venstre fil, for å komme raskest over grensen til det forgjettede landet, med billig flesk og Pepsi-Max. En kraftig regnskur setter farten ned. Vi skal ikke ha brus og flesk, og har evighet av tid når 14 dager ligger foran oss. Skal likevel ikke se bort fra at det kan bli flesk og duppe, og ett glass brus på den, overbygde og nybygde terrassen på den leide sommarstugan. Svenskene er litt spesielle radiolyttere. Den digre flatskjermen på dashbordet spiller svakt og behagelig både Jazz og Klassisk, vel vitende om at når vi passerer grensen så er DAB+signalene borte og vi må nøye oss med svensk FM isteden, og svensktoppen. Det er nesten så Mozart og Beethoven går amok i crescendo for å rekke å bli ferdig, før ABBA overtar. Selve grensepasseringen gikk greit. Ikke noe TULL der bak noen bortgjemte sperrebukker i motsetning Norsk TOLL som sto på hodet i bagasjerom og brukte speil på stang under bilene for å finne noe kokain i nærheten av kardangen. Sikkert inspirert av Tv dokumentarene som heter nettopp TOLL. Så var det digre trollet passert, og enorme varehus og tettpakkede parkeringsplasser med norske biler lagt bak oss. Skulle tro at nøden i Norge har tatt helt av. Vi fant i stedet en mindre, litt for seg selv, affær som het Lidl. En tysk utpost, som hadde tatt opp kampen med de store, og med hell. Her var det billig og bra utvalg. Butikken var ikke større en OBS på Lillestrøm, parkering ved døra og svensktalende personale. Vi handlet inn for hele neste uke. Nå er både Kari og jeg språkkyndige i tysk, så å lese etiketter blir som en tentamen på 60 tallet når vi kommer fram. Dessuten er vi ikke helt dumme, for ost er ost, og melk er melk. Trenger ikke translatør på alt. Før Arvika svingte vi oppover mot Sunne, mens resten av norske ferieekvipasjer hastet nedover mot Karlstad. Skulle sikkert spise de berømte digre rekesmørbrødene. Så var vi alene i de dype skoger. Finnskogens trolske natur er over åskanten langt der borte til venstre. Så åpnet landskapet seg og foran oss til høyre lå idyllen, ja «ak Varmland du sjøna», stemte forbløffende. Så var vi der, fuglekvitter lune strender, badebrygge, fiskeskøyte, stående kastesluk-kaster på land og på pram- og så ferskvann a gitt. Sommerhytta var liten, men perfekt. Internett og kodelås, varmepumpe og A/C. Sol på alle kanter og rødmalt. Til og med Norsk Tipping ønsket god ferie med 510,- på Keno i kveld.

5. juli 2022 kl7.21

Etter 2 fantastiske uker på Jæren, snur vi blikket mot Sverige for nye 14 privigilerte dager. Ikke storbyferier, og turistmagneter, men kan «Ack Varmland du sjøna», fremført av Jusse Bjørling, «Frøken Freken i från Fryken», fremført avThore Skogman og «Te dans med Karlstatøsene», fremført av Sven Ingvars, vise vei? Varmland er ikke bare Harryhandel hos Olaf Thon sitt Tøckforssenter, og Løfberg Lila kaffe i Karlstad. Øverst i fylket ligger Torsby, nabo til Finnskogen på norsk side, og tettstedet Sunne. Dette skal nå utforsket. Hvordan gjør man det? Jo! Leier en liten rødmalt i idyllisk stuga, ved Frykensjøen. Verre er det ikke. Så får en se om Torsby Finnskogsenter i Varmlandsmuseet blir verd et besøk, likeledes bilmuseer og en kjent «Fika restaurant». Kan fort bli kaffetørste. Sunne følger på med den berømte eiendommen til Selma Lagerløf, og ikke å forglemme Rottneros park og slott, med en flott skulptur- og blomsterelderado hvor Nils Holgersson eventyrpark og episoder fra Gøsta Berlings saga fant sted. Det er brygge ved hytta. Kan det bli en dukkert blant Gjedde, Lake, Laue, Regnbueørret, mort og pollen. Huff! Kanskje man skulle prøve kasteslukstanga, og satse på en dukkert i Petter Stordalens «Selma Spahotell» i stedet.

2.juli 2022 kl 14.43

Gå via menyknapp over og søk siden året 2022. Der finner du bilder og video fra dette reisebrevet. 
Kristiansand var målet for dagen. Underveis ble det lading i Lund kommune, nærmere bestemt i Moi. Der lå strategisk nok, Sørlandets største skinnforretning, og når lading tar litt tid, så blir det lett handel for den kvinnelige delen av reisefølget. Det pussige var at de solgte nærmest rubbel og bit av skinn med 50 % avslag. Stor flott skinnveske kr 3000,- minus rabatt kr 1500,- Jeg slapp billigere unna med kr 203,- for 20 minutters lading. Hotell Clarion Ernst i Kristiansand hadde himmelske senger, men denne gangen ikke utsikt mot fjorden og danskebåtene , men utsikt over taket på en slitt bakgård med gjenglemt klesvask og nedsittende solstoler blant uvannede blomsterpotter. som grinte mot deg med kronbladene tørre som pergamentpapir. Lite trivelig å bli beglodd på rommet, så fram med fortrekksgardiner. Kari som nå omga seg med skinnodør fortjente frokost på sengen, og fikk det. Syntes døgnprisen var vel drøy Kr 2375,- for natta inklusivt garasje kr 270,-i en kjeller som var så trang at en måtte gå ut for å skifte mening. Lurer på hvor mye de tok for rom med utsikt. Men det er dyrt å feriere i Norge. 37 mil lå foran oss i dag, ikke noe problem for Mustangen, bare den fikk litt EL-føde av Watt,Volt og Ohm underveis. I Bibelen snakkes det om disse brønnene eller vannhull om man vil, hvor et fremmøte ga vederkvegelse, og gode ord på veien fra Jesus som sto for det åndelige under henting av vann. Kanskje ikke helt sammenlignbart, men på ladestasjoner blir man tvunget til noe tilstedeværelse en halv times tid. Her kan man lett havne i «smalltalk» gjerne om ladeangst, rekkeviddeangst, brikker og Apper som ikke virker. På ladestasjonen Shell Tvedestrand ved E18 ynglet det av ladere. Så så dukket herr Harald Nilsen opp. Kjent solist i Flekkerøyguttene sitt mannskor kjent fra kanal 10 og «Salmer og sanger vi er glad i.» på nrk. Han brakte «smalltalk» til ett nytt nivå. Ved å ta en strofe fra «det stormfulle hav» på direkten. (Se videosnutt.) Så endet ferieturen der den startet. - I Gjerdrum. Minnerike 17 dager, og ikke minst, Norge er et flott ferieland også etter koronaens sine stengte grenser de 2 siste somre. 28. juni 2922 kl. 23.01 Kristiansand var målet for dagen. Underveis ble det lading i Lund kommune, nærmere bestemt i Moi. Der lå strategisk nok, Sørlandets største skinnforretning, og når lading tar litt tid, så blir det lett handel for den kvinnelige delen av reisefølget. Det pussige var at de solgte nærmest rubbel og bit av skinn med 50 % avslag. Stor flott skinnveske kr 3000,- minus rabatt kr 1500,- Jeg slapp billigere unna med kr 203,- for 20 minutters lading. Hotell Clarion Ernst i Kristiansand hadde himmelske senger, men denne gangen ikke utsikt mot fjorden og danskebåtene , men utsikt over taket på en slitt bakgård med gjenglemt klesvask og nedsittende solstoler blant uvannede blomsterpotter. som grinte mot deg med kronbladene tørre som pergamentpapir. Lite trivelig å bli beglodd på rommet, så fram med fortrekksgardiner. Kari som nå omga seg med skinnodør fortjente frokost på sengen, og fikk det. Syntes døgnprisen var vel drøy Kr 2375,- for natta inklusivt garasje kr 270,-i en kjeller som var så trang at en måtte gå ut for å skifte mening. Lurer på hvor mye de tok for rom med utsikt. Men det er dyrt å feriere i Norge. 37 mil lå foran oss i dag, ikke noe problem for Mustangen, bare den fikk litt EL-føde av Watt,Volt og Ohm underveis. I Bibelen snakkes det om disse brønnene eller vannhull om man vil, hvor et fremmøte ga vederkvegelse, og gode ord på veien fra Jesus som sto for det åndelige under henting av vann. Kanskje ikke helt sammenlignbart, men på ladestasjoner blir man tvunget til noe tilstedeværelse en halv times tid. Her kan man lett havne i «smalltalk» gjerne om ladeangst, rekkeviddeangst, brikker og Apper som ikke virker. På ladestasjonen Shell Tvedestrand ved E18 ynglet det av ladere. Så så dukket herr Harald Nilsen opp. Kjent solist i Flekkerøyguttene sitt mannskor kjent fra kanal 10 og «Salmer og sanger vi er glad i.» på nrk. Han brakte «smalltalk» til ett nytt nivå. Ved å ta en strofe fra «det stormfulle hav» på direkten. (Se videosnutt.) Så endet ferieturen der den startet. - I Gjerdrum. Minnerike 17 dager, og ikke minst, Norge er et flott ferieland også etter koronaens sine stengte grenser de 2 siste somre.

28. juni 2922 kl. 23.01

Bilder fra dette reisebrevet. Gå til menyknapp over og finn siden. •året 2022. 
Alt tar slutt en gang. Siste 2 dager på Jæren fortonte seg som en halvmaraton. Opplevelsene sto i kø. Rogalands beste fiskesuppe i selveste Stavanger hos Karis sønn og svigerdatter, bestående av torsk, reker, skjell, og mye annet godt. Inntatt i en åpen lun paradisisk spisestue med blikk mot en utrolig hage. •Snakker vi Edens Have her? Det var bare Slangen som manglet. Slaget ved Hafrsfjord med symbolet - Sverd i fjell. Tenk her ble Norge født i sin tid. Det krydde av utenlandske biler og alskens tungemål. •Snakker vi Babelsk tårn her? Obrestad fyr, en perle ved SydJærens bredder. Lå på land i motsetning til mange fyr på øyer. Fyret var under krigen tysk forsvarsverk. Rart å se alle bunkerne rundt i området. •Snakker vi kapitulasjon her? Om søndager er det tradisjon å gå i kirken. Denne siste dag på Jæren ville vi prøve et alternativ. Hva med «Frelsen». Ja, det heter det på folkemunne her på Bryne. Kari inviterte alle venner til Frelsesarmeen. Kunne være bra med åndelig føde. Det var god, frisk stemning i salen og lite liturgi egentlig. Preketeksten var lik kirken sitt. -La de små barn komme til meg. For Guds rike hører sådanne til. - Så ble de her velsignet. Den varianten likte jeg godt, i motsetning til kirken som skal døpe barna først, før de blir til Guds barn. Og forblir de udøpt, hva skjer da? Da er de vel ikke Guds barn? •Snakker vi feiltolkning her?, Hva skal en egentlig tro? Barnedåp eller barnevelsignelse? I dag slo «Frelsen til med jordisk føde også. Grillfest med tilbehør etter prekenen. Det falt i god jord. Som sommergave fikk alle 30 tilstede, nærmest ubegrenset tilgang til bjørnebær. (Pussig ord forresten.) En pall i en varebil hadde veltet og Norske bjørnebær i esker fikk seg en real rundfart, og det var vanskelig å se opp ned på delikatessen. Så er 13 reisebrev formidlet fra Jæren, hyggelig med alle kommentarene, og hvis noen er lei av «Drøsing » og «Vett du kæ», så er det lov å la være å lese. Uansett «En gang Jæren, alltid Jæren. « Takk for oss, og vett du kæ? Skal vi drøse litt? 26. juni 2022 kl 22.10

Vil du se bilder og video fra dette reisebrevet. Klikk på menyknapp over og gå til siden som heter 2022 

Dagen derpå etter St. Hans kvelden, ble slik som spåmennene på Meterologisk Institutt spådde. + 28 her på Jæren. Kongeskipet gled majestetisk forbi. Det var nok lurt å vente til årets varmeste dag. I dag fikk en landkrabbe som meg kjenne de salte vover der jeg vasset utover med skrekkblandet fryd og utfordret dønninger som medbrakte tang og tare og små glassmaneter som gave til meg. Vel jeg skal innrømme, jeg var ikke helt under, bare nesten. Med saltvannkjensle i nesa, måtte det bli torsk til middag. Den var lettsaltet sto det på etiketten , rart det sto det egentlig. - Den lever jo i saltvann. Bonden slo høy med en enorm traktor påmontert grasklipper , og Kari fant ny burkalignende hodeplagg blant burot og aks. Jeg syntes hun var kledeligere uten. Dessuten dukket «tomatkongen» naboen Wiig, alltid hyggelig og tilstedeværende, opp med sin motoriserte gressklipper, og vipps så var plenen nyklippet og avga den gode sommerduften av nyslått gress. Så syntes værgudene vi hadde fått nok og tilbød en regnskur og et lyn i det fjerne. Sola gikk ned og skapte en trolsk stemning. Måtte dagen i morgen bli like fin.

24. juni 2022 kl 23.28

Reisebrev nr 17. Det var veldig hyggelig å høre at så mange steder på Østlandet nærmet seg 30 grader under St.hansfeiringen. Her på Jærstranda oppnådde vi kun 13 grader denne Jonsok kvelden, da vinden var lei og sola hadde tatt en fridag. Kan vel si det slik at en visning på sjønær eiendom i dag hadde ikke gitt noen budrunder. Så ufyselig var det - Vel, innvendig i kroppen var det stabilt og overgikk nok norgesrekorden fra Nesbyen i 1970 på 35.6. Nå hadde gode naboer bygd bål i dagesvis. Det ble digert. Da det ble antent varmet det enormt, man kunne bare holde frem grillpølsa mot infernoet, og trosset vinden, så var middagen klar for mange av de fremmøtte. Etter å ha langsomt sirkulert ved bålet en stund og varmet både rygg og front ved nærkontakt var kroppsvarmen akseptabel, så vi trakk oss til hytta og tradisjonsmat : Rømmegrøt med smørøye, sukker, kanel og rosiner. Vinden ute var lei og kald fortsatt selv om hytteavstanden til bålet kun var 100 meter. Utekjøkkenet ble derfor kun brukt som utekjøleskap for ingerførøl og Budapesterkaka som Karen hadde med, samt konfekten fra Margrethe, mens de gode solstolene på terrassen grinte i mot oss triste og leie. Uteliv som vi gledet oss til ble til inneliv. Men vi hadde det løye allikevel. Allsang og drøsing om gamle dager, noe jeg ikke kunne være en del av. Derfor prøvde jeg etter fattig evne å klimte på Konsertinaen som bidrag. Med det ble med det. Selv med stråhatt uteble applausen. Så snudde vinden ved leggetid, og sur røyk fra omliggende bål kom på besøk gjennom ventiler og sprekker. Så da får en håpe at brannvarsleren passer på, og gir oss ny dag - og den skal visst bestå av tropevarme. Men den må over den kalde Nordsjøen først. Vi tror ikke før vi kjenner det på kroppen. Men det blir en annen historie.

23.6.2022 kl 23.59

REISEBREV NR . 16 Trodde vi var alene på hytta her i havgapet, men kl 3.30 var det et slags individ med klør som danset, hoppet og spratt på terrassen. Var det grevling eller harepus, eller rett og slett ett spøkelse. Da jeg vurderte det siste, fikk jeg liksom ikke lyst til å hoppe ut av senga og danse med. Kunne fort bli betraktet som angstbitersk å blande seg inn i dette. Så å være under dyna fant jeg ut var en dyd av nødvendighet, sinnsstemningen fristet ikke til å være dansedommer. I dag ble det fokus på den virkelig store kjendisen på Bryne Arne Garborg, her skal han fotfølges i ettertid. Etter at Kari hadde besøkt sine foreldres og brødres hvilested i Time ble det å besøke hytta til Arne og Hulda Garborg oppe i Knudaheio. Vi måtte benytte en sti inn til stedet, godt belagt med kuruker at varierende størrelse. Like innenfor den stengte porten så vi begges gravsteder hvor de var hauglagt. Ovenfor hytta oppe i fjellet var det uthugget i stein, portrett av den store dikteren. Det var nesten så en så at han var omkranset av Haugtusser og Bondestudenter. Vi sto der oppe på høyden i ved Knudaheio og så havet i vest, og kunne forstå at Garborg fikk inspirasjon til og skrive sangen. «Det stig av hav et alveland.» Garborg var ikke bare dikter, men som smågutt gjette hos sin far på baksiden av fjellet nede på Snorestad. Der startet nok interessen for å skrive. Her bodde senere Sara helt aleine hele livet på Heiagarden. Kari traff henne på 90 tallet, og Sara fortalte at hun aldri hadde vært lenger vekke enn i Stavanger. På Knudaheio traff vi en syklende sosial og hyggelig kvinne som var utrolig sprek, og het Aslaug Auestad. Hun forteller i filmsnutten om det å sykle. Intervjuet finner du ved å trykke på menyknappen over til høyre og søke opp side med tittel 2022. Så ble det en tur dalstrøka innafor på de smale veiene i heiene mot Orrestranda. mens enorme vindmøller på Lyefjell omkranset horisontene.

22. juni 2022 kl 23.01

I dag kom nordavinden og jagde vekk det som var igjen av gryende sommer. 13 varmegrader ble igjen , men trøsten ble sol fra skyfri himmel. Frokost på lesiden var et must, men merkelig hårsveis oppsto da man rundet hjørnet. Så ble det tur til Sandnes. Må jo innom der når kjente personer som Jonas Øgland, Julie Ege, Per Fugelli og Ingebrigtsenbrødre for å nevne noen, har tatt tilhold. Så spørs det om man vil forstå dialekten gaukemål, gaugamål eller dette med innbyggere som omtales sandnesgauker. Gauken er i byvåpenet. Gauker av leire finnes visst i de tusen hjem. Og ikke uten grunn? - Men av hvilken grunn. Det er lov å svare. Min første sykkel var en DBS «De beste sykler» fra Jonas Øgland , men det var noen som greide å få til slagordet: «Dritt bak setet» den gang på 50 tallet. Den måtte bestilles og ankom med godsruten på Knapper i Nord Odal. Den var godt utstyrt med ballongdekk, 3 gear og dynamo til lys. Jeg fikk med speedometer. En nyvinning den gangen, og den var innpakket med stiv papp på hver side. Det var konkurranse fra andre fabrikanter, så som Diamant fra Gresvik, og Svithun fra selveste Stavanger. Men DBS var best. Syntes litt synd på villabebyggelsen i Sandnes sentrum som er totalt innestengt fra havutsikt. Den vakre Gandsfjorden er nok kun blitt et kjært minne bak alle enorme 8 til 10 etasjes blokkene. Nå var vårt besøk hos Jenny og Odd, som bodde oppe i høyden , litt utenfor sentrum, men selv de måtte innrømme at utsikten var begrenset. Da var utsikten til snitter ved kaffetid frapperende. De var så høye av pålegg og pynt at de måtte støttes opp. Kanskje det er slik at alt skal gå i høyden i Sandnes? 20. juni 2022 kl 18.49

Utenfor hjertet av den berømte Orrestranda på Jæren ligger Fritidshuset Orre.  Ett flott tilbud til turister og fastboende. Her er det utstilling om historikk til stranda, tema dager og aktiviteter. Gratis adgang, ta gjerne med nistepakke reklameres det for, eller kjøp lapper og kaffe. Noe vi gjorde, kr 90 for 2 kaffe, lapper med syltetøy og rømme lar seg høre. I dag var det «Delfinens svømmeskole som hadde fokus på «Trygg i havet.» Barn og ungdom i våtdrakter kastet seg ut i de digre dønningene etter gårsdagens uvær. Se intervju med Hege Samuelsen på siden år 2022 via menyknappen over. Det var senere trommet sammen til mimretreff på Brynehaugen, Kari.s barndomssted i etterkrigsårene. Det var løye å høre drøsing om gamle dager. Gale unger på rattkjelker, uten ratt forøvrig, og to foran på sparkstøttinger og tre på meiene bak, for ned Brynebakken. Her kolliderte man med telefonstolper , skar seg opp på rustne gjerdespiker, og sneiet hjula til kryssende automobiler. Det har roet seg betraktelig. Nå er kjelker og sparkstøttinger avløst, for noen, av moderne rullatorer med helårsdekk, håndbrekk og bremser. Vet du ka? På Rosseberg skole har man opprettet «Gledespatruljen.» Elever setter plakater på utgangsdøra, med hyggelig hilsen til enslige som trenger oppmuntring, sammen med flere flasker med eplesider. Det var rørende å høre mottagere, hvor glade de ble. Ett eksempel til etterfølgelse. Så er enda en Jærsk dag gått til ende. Solnedgangen kl 22.40 var vakrere en noen gang, like før sommersolverv. En hare stakk hodet frem ved bilen, men «harehopp» ville ikke bli fotografert og forsvant før jeg fikk ladet mobilkamera. 19, juni 2022 kl 23.20

Reisebrev nr 13. Plutselig viste Sydjæren seg fra en annen side, det duret og brummet fra stranden natt og dag. Dette med osean var en ny opplevelse. Nå er jeg en landkrabbe som knapt har opplevd det ekte krabber opplever i sitt rette element. Fastboende vil vel le når jeg nevner at det var møkkavær. Kari, ekte Jærbu, smilte overbærende da jeg klagde min nød. Heldigvis, sola avløste regnet, men vinden, den jagde oss i le resten av dagen. Å ha en feriedag i le, er ikke alltid noe å le av. Men bak hytta er det bygd en leplass, med levegg som fikk hyppig besøk. Nå er det heldigvis ikke tv på hytta. Det er jammen god nok underholding å oppleve Nordsjøen gjennom de store vinduene, og fugler i alle varianter som flakser forbi vinduene. Mistenker mange som nyhekkede, da de ofte opptrer parvis. Før i tiden husker jeg at var det gullfiskene som var pauseunderholdning på svart/hvitt’n. Her er det danskebåten, oljeboringsskip, en jevn strøm av containerskip, digre cruiseskip og ikke å forglemme alle seilbåter som krysser forbi uten mål og mening. Splitte mine bramseil, Dette er noe annet å oppleve enn å være med på prinsessens myndighetsdag på tv, og alle talene som som stort sett hadde samme innhold. «Alle var glad i hverandre.» Om kvelden fikk vi nok av letilværelse - ut i sønnavind godt inntullet. Ca 2000 skritt ble avlevert , først medvind og så motvind. sannelig ble det plukket sommerblomstbukett også ved strandkanten . Kjekt å ha i vinduskarmen. Det er jo sommer på Jæren.

Noen ganger har den Jærske «Ole Lukkøye.» gjort litt dårlig jobb, og jeg oppdaget at fullmånen gjestet Jæren sist natt. Kl 3.30 greide den å lyse opp hav, strand og land, før ei søvnig sol litt senere sto opp kastet vekk noen skyer i horisonten, og ønsket oss en god dag. Den holdt ord og var tilgjengelig dagen ut. Ferie er ikke bare å sitte ved hytteveggen, se på gravhauger fra bronsealderen og høre bølgeskvulp like nedafor , samt se noen vandrere vandre forbi på Nordsjøstien - kan bli litt rastløs av det. Norges lengst lengste sandstrand: Orrestranda på 6 km ligger innbydende kun et steinkast unna. Her må en prøve skrittelleren. Å gå i sand er ikke som gå i vann. Det er tyngre, sikkert sunnere, og ikke minst kalorikrevende. Skritt for skritt i et mykt landskap hvor du ikke ser slutten og en etterlengtet hardtrampa fast grunn igjen. Tørket tare og tang, lik små ormer var en utfordring å tråkke på. De avga knaselyder til omgivelsene. Utallelige tuer med Marehalm prøvde å holde på sanden, og binde bratte sandskråninger fra å rase. Dønninger dro også med seg ny tare som bidrag til forråtnelse. Det ble en spesiell luktopplevelse sammen med ramsalt havluft. Noen badenymfer trosset dønningene og løp igjennom og ble omskapt til gyngende korker langt der ute. Å bade langgrunt er gøy, til og med for meg. Havet gir og havet tar…en påminnelse. En stor Havsule lå brått foran føttene mine. Et prakteksemplar på nærmere 1 meter, og Vingespenn på 1, 5 meter hadde gjort sitt. Gad vite hva som hadde gitt den en slik skjebne. Skrittelleren tikket og gikk. Det gjorde jeg også. 9580 skritt i løs sand, ble til 6 km. tur retur. Halve Orrestranda ble altså vurdert. Det er en perle tross alt. Så fikk vi besøk: Karen og Margrethe, Karis beste venner. Det ble avokado, snitter, wienerbrødstang, kronesis og presskaffe. Jeg ymtet frempå om de merket tusenvis av skritt i sand, noe jeg til de grader gjorde. Da kom det unisont. «Hvorfor det?». Da forsto jeg at Jærenjenter har vært ute en vinternatt før. Jeg er imponert. Solen ble også trøtt der den, etter å ha gledet alle sank ned i horisonten til en fortjent hvile. Men det var en som ikke var sengeklar. En utryddingstruet fugl på rødlista- En Vipe, eller Vibå som man sier her på Jæren, trippet forbi stuevinduet. Et kjært og sjeldent syn, avbildet t.o.m på Time sitt kommunevåpen. Vipa trives på Jæren, ikke bare oss. Lytt gjerne på You Tube. « Eg vil heim å sjå ein solnedgang på Jæren».

17. juni 2022 kl 17.58

 Det er grytidlig en Jærsk morgen ved Orreelva. Solen har våknet, og kaster de lave tåkeskyene ut på storhavet. Vinden er solens hjelper der den snor seg gjennom Marehalm og hvirvler sand på en endeløs strand, fylt av tare og tang. Dønningene kommer inn, - går ut, i en rytmisk, langsom takt, som en søvnig klassisk ballettoverture. Storhavet utenfor skjuler det som er uforgjengelig. Mikroplast har overtatt matfatet for truede fiskearter. Kulesteiner i brytningen for bølger som hugger mot stranden, har uendelige formasjoner. Stimer av småfugler jager vannkanten, mens terner og måker skiter på steiner. Et vipepar bak noe nyankommet vrakgods, kvesser nebb på hverandre og bekrefter samboerforholdet, mens lerka jubler høyt der oppe. En villkatt ligger musestille foran en tue marehalm og venter på frokost, en observert mus som tilslutt må komme ut. Flere menneskeskapte storfugler bryter stillheten, høyt der oppe på den blå himmelen. Lerkejubelen overdøves. Som perler på en snor forsvinner støyen i synsranden der ute, hvor blått hav går i ett med blå himmel, på vei til det sorte gull som er Norges livgivende eksistens. Så renner morgenen på Orrestranda . I et porpuri av fuglesang, vaiende siv, bølger som fascinerer, øyenstikkere og strandfluer jages vekk av bølgetopper, men utfordrer og returnere, frem og tilbake på stranden i en endeløs syklus. En traktor ankommer med tilhenger nær strandsonen og forstyrrer stillheten med ett haleheng av fremmedarbeidere med kniver som kapper markens grøde i et utrolig tempo. De første surfere og kitere dukker opp. Mer behagelig enn å ta sommerjobb på jærske C- vitaminåkre, og oppfylle 5 om dagen. Morgenfly fra Sola til Oslo flerrer over himmelen. En ny dag med støy og stress er i anmars. Takk til Orrestranda, en tidlig morgen hva du gir til ro og ettertanke. Hva med å snu døgnrytmen?

15.juni 2022 kl 22.05 

Det var dumt at ikke veivesenet skiltet bedre. Den nye delstrekningen av motorveitraseen mellom Kristiansand og Stavanger lå innbydende oppe i lia, mens vi måtte kjørte i siksak i ett vell av rundkjøringer på gamle E39. Vel, vi har jo ferie . Det eventyrlige Jæren ventet oss, og kvitterte ved ankomst, - regnbyger tett som hagl, og vindkast som ville gjort deltagere i en seilerregatta overlykkelige. Så inntraff ladeangsten på nytt. På displayet sto det brått «lavt batteri» Bilen slukte mye i den sterke motvinden. Ommedalshytta heter «Havblikk», beliggende i et fredet område med gravhaug fra Bronsealderen kun 5 meter fra hytteveggen. Det bidrar til å forsterke fred og ro. Dagen derpå opprant med sol og varme, og gårsdagen ble bare et vagt minne. Det er hyggelig når nabo Jan etterfyller utekjøkkenet vårt med masse kyllingegg av gourmetklasse og årets norske klasetomater i rikt monn. Norsk broccoli ankom plutselig via polsk gjestearbeider også. Hyggelig det hele, men så var det dette med ladeangsten. Det ble Bryne som ble redningen. En vakker by med sansen for grafittikunst i alle varienter. Erling Braut Haaland er jo Brynes store sønn til evig tid. Han ble gjengitt over en vegg på 4 etasjer, mot togstasjonen, med sin knyttede hånd som bekrefter scoringer i alle varianter. De reisende blir minnet for alltid, hvor «Svenskedødaren» kommer fra når toget passerer. «Vett du kæ!.» Jærens hovedstad er jammen verd et besøk, likeså Orrestranda med sine behagelige dønninger, hvor vi har tilhold. 14. juni 2022 kl 21.01.

Se nye kommentarer under siden "2022" via menyknapp over.
6. juni 2022 kl 7.33 

Merkelig fenomen. Sivet er fra Jæren, høstet på den ytterste nøgle ø. Omplantet til det barske og ugjestmilde innlandsklima på Romerike. På avstand så det raklevorent ut men på nært hold hang det rakler fra «korna» i usynlige tråder. Naturen er rar, omskaper seg til ett nytt avkom på denne måten. Om man er nær på naturen finner man sånt.

4.juni 2022 kl 8.14

Søndag er fridag, helligdag og hviledag. Kan være langtekkelig for noen, for andre en dag til ettertanke.

Kirkene har gudstjeneste for alle på søndager, både tvilende og troende. Kan det være noen alternativer. Så klart. Det er mange ulike religionsretninger, som innbyr til samling.

I Nannestad var det pinsevenner som hadde gått ett skritt videre, nemlig å bygge et splitter nytt Evangeliehus i Åsgreina, og innkalte til åpningsfest med brask og bram. Kunne det være et besøk verd, for å bryte med den tradisjonelle, liturgiske messen i kirken kl 11 hver søndag, som jeg ofte har tatt del i.

Nå har jeg vært på pinsevennmøter før, nærmere bestemt for om lag 50 år siden. Hadde noe endret seg?

Jeg, med følge, møtte opp, ble geleidet inn til et flott lokalasjon med scene som var Grand Prix finalen verdig. Stolene var de beste som kunne oppdrives. Myke og behagelige. Stølhet og ryggvondt fra gamle kirkebenker ble brått ett fjernt minne.

Så startet showet, for det var det det var. Dog hovedfokuset hadde en undertone at Treenigheten var til stede og til beste for alle.

Det var lovsang fra glitterkledde damer fra Gjerdrum, som klippet ut fra en Amerikansk musikal fra 40 tallet.

En 6 minutters Trailer om byggeprosessen på storskjerm med rappete musikk, som rykket i dansefoten, brakte stemningen dit den hørte hjemme.

Snorklippingen ble foretatt av selveste sjefen for pinsebevegelsen; Ingunn Ulvsten. Ordfører Hans Thue holdt tale, og ville overbringe ett tre i gave som skulle plantes ute, da det var så lite vegetasjon der. Håper det var hurtigvoksende. Sognepresten Svein Skulstad ønsket gudshuset velkommen selv om det nok konkurrerte om innbyggerne.

Et veltrimmet orkester med en kjent mandolinist fra Mysen skapte god stemning, noe en karismatisk taler med navn Thomas Åleskjær bidro til også, han var det fart i. Det var nesten som et gammeldags godt pinsevennstevne på 50 tallet.

Er det lov å si «Halleluja» her?

Seansen varte i 2 timer, en dobbel gudstjeneste med andre ord.

Så ble det et nok et høydepunkt, åndelig føde ble avløst av marsipankake, kringle og kaffe. Vel her vil jeg si at kirkekaffe på kirketrappa i Gjerdrum nok gikk seirende ut. For på stevnet var det så mange fremmøtte at man nok så seg nødsaget til å tynne kaffen litt for å få nok. 

Kom i prat med noen godt opp i åra, som meg selv , og de husket min far som virket som evangelist i en fjern fortid, her oppe med sin sirkusaktige consertina og lune humor. Bare det gjorde denne søndag minneverdig.

Godt mulig jeg kommer tilbake. 

30. mai 2022 kl 8.44

Det er koselig å våkne om natta å høre regndråper som danser på vindusruta.Det er nok mange bønder som har tatt en regndans de siste ukene og bønnfalt regn, eller aller helst «solregn». På yr er det en radar som i sanntid bekrefter dansen. I natt kl 4.15 og 5,50 bød et stort antall regndråper opp. Men det kan fort bli for mye av det gode. I helgene mases det sol,sol, sol. Det er ikke lett for værgudene å gjøre alle til lags. Jeg er hverken bonde eller har en dansefot, men har både paraply og solkrem., og tar sommeren som den kommer.

26. mai 2022 kl 8. 59

 Gå til side 6, og få matoppskrift🙂

Nytt innlegg. 

Max var en fin collie. Her et minne fra 2006 bak en merkelig furu ved Tvedestrand. 
23. april 2022 kl 13.09

🇳🇴 I dag heises flagget på påskens høytidsdag. 🇳🇴 Deretter gudstjeneste i Gjerdrum kirke og kaffe på kirketrappa.

Påske før og nå. Gå til side 5 via menyknappen 

Langfredag 15. april 2022 kl 19.48.

Se på kolonnen 2022 via menyknappen. 
1.april 2022 kl 11.54. 

Vårens farge: Gult og blått

Se under menyknapp 2022 

nytt innslag. 
12.   januar 2022  kl. 11.37. 

Les om uvaksinerte via menyknapp på siden. Som heter året 2022 

31.desember 2021

Gå til ny side via menyknapp,  den heter 2022

28.12 2021.